Søk
  • Stein Erik Kirkebøen

Tufte ble mistenkeliggjort, ville bryte ut av landslaget

- Jeg var så lei all driten at jeg laget en plan for å bryte med roforbundet og landslaget, og lage mitt eget lag, avslører Olaf Tufte (43).

Det går mot slutten på dagens andre økt, og det ser det ut til at flere glade for. Trener Johan Flodin overvåker Martin Helseth (fra v.), Oscar Stabe Helvig, Erik Solbakken og Tufte. FOTO: Stein Erik Kirkebøen/Tarzan Media.

Livigno

Sola skinner over snøhvite alpefjell og taxfree-butikker i Livigno, 1800 meter over havet helt nord i Italia. I løpet av noen timer jager den de fleste av de 18 kuldegradene vekk. Fem norske roere sitter og river og sliter i hver sin roergometer mens de ser ut på herligheten hvor et titalls kolleger er ute og går på ski.

Egoist, men lagspiller

- I min tid har vi aldri før vært så mange eliteroere på samling, sier Olaf Tufte.

43-åringen, som håper å kvalifisere seg for sitt syvende sommer-OL i Tokyo neste år, har i mange år vært et landslag nesten helt alene eller sammen med et par andre. Nå er det andre boller.

Det var et mektig rolag som var på treningsleir i Livignos tynne luft og praktfulle omgivelser i tre uker. FOTO: Knut-Arthur Norstad

- Jeg storkoser meg, sier Tufte som kunne vært faren til de fleste av sine lagkamerater. – Selv om jeg på mange måter er den egoisten du må være for å bli en topputøver, så har jeg alltid hatt glede av å være på lag. Jeg trives med det og føler at det er utviklende. Jeg liker å vinne, men jeg synes det er gøy når lagkamerater, selv de jeg ikke har gått veldig godt sammen med, lykkes.

Men det har ikke alltid vært sånn.

Ville bryte med landslaget

- Nei. I 2009 var jeg så oppgitt og lei av å bli utskjelt og mistenkeliggjort at jeg

Det blir flere og flere vondter i en gammal kropp som har fått mye juling. Bra blir det ikke, men fysioterapeut Kristin Dahl-Pettersen får roet Tuftes vonde kne allerede etter første behandling. FOTO: Stein Erik Kirkebøen/Tarzan Media

laget en plan for å bryte ut av hele greia og lage et lag for meg sjøl, sier Tufte og stirrer opp i taket på rom 326 i hotellkomplekset Alpen Village hvor han ligger på massasjebenken mens fysioterapeut Kristin Dahl-Pettersens kyndige fingre behandler et ømt kne.

Det blir mer av sånne vondter med årene for en som aldri har vært snill mot kroppen sin, men vi skal tilbake til begynnelsen på den historien som gjorde Tufte så oppgitt.

- Det begynte på flyet hjem fra VM i München i 2007, forteller Tufte som rodde inn til VM-bronse, én av hans ti OL- og VM-medaljer. Men han ville mer, ikke på egne vegne, men på vegne av norsk rosport og de unge talentene som fantes i et forbund med veldig små ressurser.

Selv om det er kaldt, ned mot 20 blå om morgenen, står en skiøkt på programmet de fleste dager. FOTO: Stein Erik Kirkebøen/Tarzan Media

Brukte sine kontakter

- Jeg hadde gode sponsorer og mange gode kontakter. Jeg satt der på flyet og laget en plan for hvordan jeg kunne bruke dem til å gi unge roere bedre muligheter for å trene og bli gode. Laget skulle hete Team London, og målet skulle være å få fram talenter, som landslagstreneren, ikke jeg skulle, plukke ut, til OL i London i 2012.

Han ville sikre etterveksten, planen var det skulle bli hans siste OL som deltaker...

Tufte ville selvfølgelig starte prosjektet så fort flyet landet, men Kjell Emblem, daværende generalsekretær i roforbundet, klarte å overtale ham til først å fokusere på å gjøre det godt selv i OL i Beijing, før han begynte med enda ett prosjekt.

Men etter å ha rodd inn sitt andre OL-gull, satte han i gang.

Tungt produkt å selge

- Det var mye tyngre enn jeg hadde trodd. Jeg hadde et navn og medieposisjon, meg ville mange gjerne sponse. Men roforbundet generelt og et ungdomsprosjekt spesielt, det satt lenger inne.

Én løsning ble at sponsorer som ønsket seg Tufte, også måtte gå inn i prosjektet. Prosjektet kom på bena, det overtok mye av rekruttarbeidet til forbundet som dermed fikk frigjort midler som kunne brukes andre steder – og det ble en suksess. Kjetil Borch, som utkonkurrerte – og i fjor kopierte - Tufte ved å bli Norges andre verdensmester i singlesculler, er en frukt av et prosjekt som i media fort fikk navnet Team Tufte.

Men alt var ikke fryd og gammen.

Utsikten fra treningsrommet, hvor ganske mange timer ble tilbrakt, var det ikke noe å si på. FOTO: Stein Erik Kirkebøen/ Tarzan media

Misunnelse?

- Nei. Jeg vet ikke om det var misunnelse eller noe annet, men jeg fikk veldig mye drit. Selv folk i sentralt i forbundet, som burde vite mye bedre, beskyldte meg for å tenke for mye på meg selv. Jeg ble beskyldt for å berike meg selv på et prosjekt hvor jeg aldri har mottatt én krone, men tvert imot tilført forbundet og utøvere 12 millioner i form av penger og utstyr.

Olaf Tufte er ikke på noen måte noen pingle. Men denne gangen ble det i

Trener Johan Flodin tar jevnlig blodprøver og passer på at belastningen er som den skal. FOTO: Stein Erik Kirkebøen/Tarzan Media

overkant fra folk som egentlig burde spilt på samme lag.

- Ja, det ble så galt at jeg ikke gadd mer, og satte meg ned og laget en plan for hvordan jeg kunne bryte ut og fortsette for meg selv.

Tufte tenkte aldri på å prøve å få representere en annen nasjon, han håpet å få representere Norge selv om han brøt med roforbundet og landslaget.

Planen ble aldri satt ut i livet.

Kom til sans og samling

- Heldigvis kom jeg til sans og samling. Jeg innså at dette handlet om noe som er større enn meg. Det handlet om sporten jeg er så inderlig glad i og det handlet om et forbund og et miljø som tross alt har skapt meg.

I dag er han glad for at det gikk som det gikk, at han bet det han oppfattet som mistenkeliggjøring i seg og ble i laget og forbundet.

- Ja, jeg tror aldri det har vært så bra og stor bredde i toppen i norsk roing som i dag. Det eneste vi mangler er penger, for øvrig er det helt topp. Jeg storkoser meg i miljøet og i laget, sier superveteran Tufte.

Livigno er et spesielt sted som du kan lese mer om i en artikkel litt lenger ned på bloggen. Her er noen bilder fra "cowboybyen" midt i fjellheimen. Turismen har eksplodert de siste åra, men den virkelig skjellsettende hendelsen inntraff i 1952. Da fikk de sin første snøplog i Livigno.

Dermed var ikke dalen lenger innesnødd og isolert åtte, ni måneder i året.




6 visninger

© 2018 av Hauk Creative for Tarzan media.

  • Facebook Black Round
  • Google+ - Black Circle
  • Twitter Black Round
This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now