Søk
  • Stein Erik Kirkebøen

Svenskene tar feil. Alle er enige om at det er fint å gå på tur

Svenskene tar feil når de latterliggjør nordmenn som liker å gå på tur, og gir inntrykk av at det er noe sært. Men det er ikke bare oss. I mellom-Europa er det en voldsom turaktivitet. Tyskere, sveitsere og østerrikere blir bergtatt av imponerende alpefjell


Det være lov å si at Seehensee har vært ganske heldig med omgivelsene. ke vakkert rundt


Nok en strålende høstdag i «goldene October», selv om det var snev av skyer og det innimellom blåste på toppene. Jeg var i dag på en tur som var i overkant for en overårig, overvektig og undertrent fyr; men etterpå kjennes seks mil og 1500 høydemeter kjennes deilig i kroppen. Trur jeg får sove i kveld.


I bånn hvor sykkelveien går lkangs ei elv som er tørrlagt, er Gaistal ganske ordinær. Men dalsidene er ganske mektige.

Turen på sykkel gikk gjennom mektige Gaistal som begynner i Leutasch på cirka 1200 meter, og ender i Eherwald som jeg bare så ned på. Da jeg satt fra meg sykkelen ved Seehensee hadde jeg klatra 7-800 meter på 15 km, så ble det så bratt at det var bare å ta beina fatt. Rundt 400 høydemeter gjensto til de iste drøyt to kilometerne. Med andre ord, det var bratt. Det var selvfølgelig tungt, men det var fin sti og ikke det minste skummelt.


Stupbratt, menei fin sti i store sviiinger gjorde det greit å gp

Og slitet betalte seg, for oppe ved Coburg-hytta (1920 moh) og Drachensee var det bare fantastiske scenarier. Og så kan en lure på hvordan de bygde den digre hytta der oppe i 1901.


Coburg-hytta er ett av mange alpeikoner, men te nk for et slit som lå bak fbygginga av ei diger hytte høyt oppe på et veiløst fjell!



Alt måtte bæres langt og bratt. Det må ha vært et slit av en annen verden; lia var barsk nok uten materialer. Men det var vel på den tida folk tok i et tak.

Hjemturen var fenomenal, det var bare å trille ned Gaistal mens fjelltoppene sto og klappa, og vel nede i Leutasch var det bare ei drøy mil hjem.

Bortsett fra fjellene, så var det to ting som, imponerte meg. Det første var hvor mange som var ute og gikk på en helt vanlig torsdag i oktober. Jeg må ha møtt og sett 2-300 minst. Det var alt fra barnefamilier de som for lenge siden var ferdig med det styret – de siste var kanskje i flertall. Noen gikk kort, andre gikk langt, de fleste gikk rolig og kontrollert, gjerne med staver, noen gikk fort. Alle var blide.


Massevis av folk ved Seehensee, og på stier og veier til og fra.

Det som imponerte meg. På de 17-18 kilometerne til Coburg-hytta, som var stengt for sesongen, var det minst fire hytter – med alle rettigheter selvfølgelig, som var åpne, og som fikk fylt opp solterassene sine etter som sola og turfolket kom utover dagen. Alle hadde noe med Alm i navnet, og dermed ei fortid som en slags seter. I dag er de viktige brikker i det lokale turlivet. De gir folk noe å gå etter og gå til.


Stille før stormen på Gaistalalm. På ettermiddagen, da folk og sol hadde kommet seg opp, var det fullt .

Og folket går. Eller sykler. El-sykkel bruken har eksplodert, det legges til rette med ladestasjoner på alle Alm’er. Til og med oppe på Coburg er det solcelledrevet ladestasjon ifølge kartet.

De som drar med seg el-sykkel opp dit, trenger noe helt annet enn mer strøm.





0 visninger

© 2018 av Hauk Creative for Tarzan media.

  • Facebook Black Round
  • Google+ - Black Circle
  • Twitter Black Round
This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now