Søk
  • Stein Erik Kirkebøen

På god vei mot norgesrekord i VM-gull

Norske skiløpere ligger godt an til å sett ny norgesrekord i VM-medaljer. Tar de gull i to av de seks øvelsene som gjenstår, så er ikke lenger Ski-VM i Falun i 2015 vårt mest suksessrike.

Det har vært mange spennende innspurter, som her hvor Ingvild Flugstad Østberg og Therese Johaug følger innspurten på mennenes duathlon. Som så mange andre øvelser endte det godt - sett med norske øyne.

Etter at 16 av 22 øvelser er gjennomført har Norge vunnet ni gullmedaljer og 18 medaljer totalt. Bare én gang har vi tatt flere VM-medaljer, og det var i Falun i 2015. Da ble det 11 norske gull, og til sammen 20 medaljer.

Tar norske utøvere to gull til, så har vi tangert rekorden fra Falun. Blir det enda en medalje av en eller annen valør, så er det ny rekord.

Med seks gull- og 18 medaljemuligheter igjen burde det være gode muligheter for ny norsk VM-rekord.

Langrenn drar lasset

Når det går så bra, så er det først og fremst langrennsløpernes fortjeneste. Mer enn halvparten, 12 av 22 øvelser i VM, er langrenn. Og her tar nordmenn grovt for seg.

Norske langrennsløpere er i ferd med å gjøre et godt mesterskap. Bare to ganger har de tatt mer enn de sju gullmedaljene de allerede har vunnet. De har igjen tre øvelser,og kan teoretisk vinne ti gull.

I Falun i 2015 tok de ni gull og totalt 14 medaljer og i Oslo i 2011 tok de åtte gull og 16 medaljer. Etter at ni langrenn er avvikla i Seefeld, har de tatt sju gull og totalt 13 medaljer.

Prosentregning

Men å sammenligne hvor mange medaljer vi har vunnet i forskjellige mesterskap er en urettferdig øvelse fordi antall øvelser -og muligheter til å vinne medaljer - er blitt veldig maneg flere med åra. De første seks mesterskapene var det bare fire øvelser og 12 medaljer å kjempe om. Helt fram til Oslo-OL i 1952, da kvinnene kom med for første gang, var det bare fem øvelser på VM- og OL-programmene. Da var det selvfølgelig ikke mulig å raske med seg tosifret antall gullmedaljer.

Hvis vi for sammenligningens skyld regner i prosent, og ser hvor mange prosent av gullmedaljene og medaljene totalt Norge har vunnet i VM opp gjennom åra, så vil vi se at vi de siste åra ligger på samme nivå som vi gjorde på 1930 tallet.

Stusslig på 70-tallet

Dårligst gjorde norske skiløpere det på 1970 og -80 tallet, med et absolutt bunnpunkt i Lahti 1978. Da sto 11 øvelser på programmet. Den norske troppen hadde ikke med seg noen gullmedaljer hjem, og den tok bare én av de 33 medaljene som ble delt ut, tre prosent. Aldri har det vært verre

Men to år seinere var det ikke mye bedre. I Lake Placid vant nordmenn tre medaljer i nordiske grener, ingen av dem var av gull. Null gull fikk vi også i VM i Vysoke Tatry i 1970 og i Lahti i 1958.

VM-TALL SOM TELLER

FLEST GULL - MEDALJER (antall øvelser)

11 - 20 Falun 2015 (21)

9 – 18 Seefeld 2019 (16)

8 - 20 Oslo 2011 (21)

8 – 19 Val di Fiemme 2013 (21)

7 - 19 Oberstdorf 2005 (19)

7 - 18 Lahti 2017 (19)

6 – 14 Falun 1993 (15)

6 – 10 Lahti 2001 (19)

MEST GULL (antall øvelser)

100% Oberhof 1931 (4)

80% Chamonix 1937 (5)

75% Oslo 1930 (4)

56% Seefeld 2019 (16)

52% Falun 2015 (21)

50% Cortina 1956

50% Oslo 1952 (6)

50% Zakopane 1929 (4)

50% Lahti 1926 (4)

MEST MEDALJER (antall øvelser)

75% Oslo 1930 (4)

67% Oberhof 1931 (4)

58% Lahti 1926 (4)

47% Chamonix 1937 (5)

38% Seefeld 2019 (16)

32% Falun 2015 (21)

32% Oslo 2011 (21)

11 visninger

© 2018 av Hauk Creative for Tarzan media.

  • Facebook Black Round
  • Google+ - Black Circle
  • Twitter Black Round
This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now