Søk
  • Stein Erik Kirkebøen

Ordnung muss sein - også i sporet

Østerrike er et land hvor «Ordnung muss sein». Det gjelder også i skiløypene. Det gjelder veldig i skiløypene i Seefeld.

Like lekkert, hver morgen

Seefeld er sannsynligvis det beste stedet i Mellom-Europa for folk som ønsker å GÅ på ski. VM-byen kan ikke konkurrere med Oslomarka, men kan by på 350 kilometer langrennsløyper i forskjellige typer terreng i fantastisk spektakulære omgivelser. Alle løyper er breie og hver morgen perfekt preparert for skøyting og klassisk. Stedet, som har fostret tidenes største alpinist, Toni Seelos som på 1930-tallet fant opp parallellsvingen, har selvfølgelig også alpinanlegg. I norsk målestokk er et par av dem ganske store, men i Alpene er det mange steder som går langt utapå Seefeld når det gjelder tilbud til de som ønsker å STÅ på ski.

Hundrevis av skiløpere koser seg hver eneste dag i nypreppa løyper på de flate jordene mellom Leutasch' mektige fjell

Velstriglet

«Verdamte Dummkopf!»

«Det er livsfarlig!»

«Hvorfor går du mot kjøreretningen!»

Plutselig forsvant alpehyggen, og skjellsordene haglet. Over meg.

Det er nesten ti år siden. Jeg testa de innbydende langrennsløypene for første gang. Før jeg visste at nesten alle løyper er enveiskjørte rundløyper. Jeg gikk mot påbudt kjøreretning. Reaksjonene var skarpe og mange fra skiløpere som på sin vei nedover møtte en sliter på vei opp - i samme trasé!

Det er mange skilt, mange forbud og mange advarsler. Her kan det komme skiløpere imot.

Sett med nordmarksøyne var traséen både bred og oversiktlig med god plass begge veier, men det var mot reglene! (I seinere år har jeg også sniki meg mot kjøreretningen, og ikke møtt annet enn blide fjes.)

Faktisk er løypenettet så tilrettelagt og velstriglet at det kan bli i overkant for en som er vokst opp med anarkiet i norske skiløyper hvor hunder og unger og birkebeinere og spaserende og akere og alle vi andre kommer veltende både ned og opp alle bakker på store tfartsdager.

En av de mer kuriøse advarslene, mot flygende golfballer.

Alle nivåer

Men alle reguleringene gjør det trygt og godt for alle som ikke er født med ski på beina. Og dem er det mange av i Seefeld. Ingen steder i verden er spennet i ferdigheter større enn i Seefeld.

Akkurat nå er verdens beste langrennsløpere her. Mens noen av verdens dårligste har flyttet med skiskolene ut av byen for en måneds tid. Tusenvis av turister som aldri har sett en langrennsski, kanskje ikke en gang

Løypenettet er stort, og løypene er delt inn etter vanskelighetsgrad. Og så er det forbud og ordensregler

snø, tar sjansen og våger seg ut på de glatte plankene. Og selv om de ikke kan gå på ski, så lærer de litt av Anette Bøe og andre skilærere - og de koser seg tydelig over å kunne stabbe ute i de mektige omgivelsene selv om de sliter med teknikken.

Selv når det regner er hundrevis av turister ute og labber med brede smil midt i fjeste. Og de setter nok pris på fareskiltene som varsler at det er toveistrafikk eller at det er en «farlig bakke» - selv om bakkene ikke alltid er

så veldig farlige.

Blått, rødt og svart

Langrennsløypene er, som i alpinbakken, delt inn i tre vanskelighetsgrader etter hvor bratte de er, blått, rødt og svart. For en norsk nordmann er selv ikke svart løype spesielt skremmende. Men når morgensnøen er skarp, er det noen

Wildmoosalm er den livligste og mest fargerike av "markastuene" i Seefeld

hårnålsvinger hvor det er nødvendig å kunne ploge.

I tillegg er det en haug med skilt som opplyser, advarer og forbyr. Og så er det selvfølgelig skiltet til serveringsstedene som stedvis ligger tett. Og har alle rettigheter.

Det er lett å hygge seg i Seefelds mange løyper. For den som har tid til det.

7 visninger

© 2018 av Hauk Creative for Tarzan media.

  • Facebook Black Round
  • Google+ - Black Circle
  • Twitter Black Round
This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now