Søk
  • Stein Erik Kirkebøen

Lang dags ferd på sporet

Begynnelsen var verst. Å stå bomstille med en bil som ikke vil noenting i midterste felt på Autobahn er ingen god måte å starte en historie på. Men sånn var det, og historien ble lang. Men det gikk på skinner.


I Tyskland har de lange togspor, og de går overalt, i alle retninger. Aner ikke hvor jeg hadde vært da jeg etter seks timer på sporet kom hit. FOTO: iPhone


Politiet og «tyske NAF» sørga for at bilen ble fjerna, og helgetrafikken på store A7 kunne gå normalt igjen. Den er plassert på verksted ille, idylliske Hann. Munde, som visstnok ligger midt i Tyskland. På mandag skal de se om det er mulig å få liv i den igjen.


Ikke akkurat dødskult å lage enda mer køkaos på Autobahn. FOTO: iPhone


For en gangs skyld var det udelt godt å havne på sidelinja


lokka var 18. Men det var ikke noe problem, det var bare å ta lokaltoget inn til Kassel og ta tog derfra. Det eneste som var feil her, var «bare».

Jeg tok toget til Kassel Houptbahnhof, selv om det ikke var mulig å kjøpe billetter med annet enn tyske kredittkort.

Men det var ikke dit jeg skulle, jeg skulle til Kassel Wilhelmshöhe. Da møtte noen som kunne fortelle meg hvor det gikk fra, Deutsche Bahn hadde stengt billettkontor og informasjon, gikk det greit. Jeg måtte vente i ti minutter og ta toget i tre, så var det gjort.

Derfra skulle jeg ta et hurtigtog en times tid til Würzburg hvor jeg skulle vente i ni minutter og ta et regiontog halvannen time til Bad Fredrikshall hvor jeg skulle vente en halv time og ta regiontog til Sinsheim.

Hurtigtoget var 20 minutter forsinka fra Kiel. Vi ville ikke rekke kveldens siste tog til Bad Fredrikshall. Krise! Helt til konduktøren grep. De ville ringe toglederen og prøve å holde toget igjen et kvarter. Og det gjorde de!

Dermed rakk vi det toget, og vi rakk siste etappe med margin på flere minutter. Helt etter skjema tøffa vi inn i Sinsheim ved midnatt.

Det eneste som var dumt, bortsett fra at jeg bare hadde spist Bridgeblanding siden frokost, var at var at turen på skinner gikk gjennom svarte natta. Jeg så ingenting av den sjarmerende tyske landsbygda

Men jeg kom til Sinsheim. Det eneste problemet at hotellet ble lukket og låst klokka 23. Men nøkkelen lå i postkassa. Sånn er det på landet.

Dermed var enden god på en litt ståkete dag i Tarzan Medias liv hvor ikke alt gikk på skinner.


Spennende å se hvor sporet ender på mandagå

Så er det bare å grue seg mandag. Det spørs hvor godt den dagen ender.

0 visninger

© 2018 av Hauk Creative for Tarzan media.

  • Facebook Black Round
  • Google+ - Black Circle
  • Twitter Black Round
This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now