Søk
  • Stein Erik Kirkebøen

La det svinge, la det svinge


En kilometer er ikke en kilometer og en sving er ikke en sving. Det fikk jeg merke på kroppen i dag.


Ned Oberalpenpass nederst i forgrunnen, og opp Furkenpass i bakgrunnen. Det ble noen svinger i et mektig scenario. I bunnen ligger Andermatt, og et sted nedi bakken går St.Gothardtunellen

45 mil på seks timer høres ikke imponerende ut, og er det heller ikke. Men det er ikke så enkelt som det hørers ut. De første 20 mila eller så gikk på motorvei, stort sett over



sletteland

eller i tunell gjennomfjell – jeg fikk oppleve Østerrike fra innsida, og foretrekker den ytre versjonen. De var gjort unna på halvannen time eller så, siden jeg sto opp før alle de andre og dro av gårde halv sju.

Men så ble det verre. Etter at jeg hadde cruisa over Liechtenstein, som er et flatt jorde midt i Alpene, bar det inn på sveitsiske småveier bratte småveier. Farten var ofte under 40 km/t, og det var ikke alltid fordi det lå en traktor i veien. Det var bratt og det var svingende. Og illustrasjonene var imponerende, det ene bergtagen de scenarioet sto fra etter det andre.


Skummelt, men vakkert!

Først over Oberalpenpass. Jeg trudde det verste var over da toppen var passert, og kosta på meg en sandwich som i likhet med den andre maten jeg foreløpig har spist i Sveits, ikke var verd pengene sine på langt nær. Dyrt i Norge? Da har du ikke vært på turiststedene i Sveits.

Men det verste var ikke over på toppen, det er mye skumlere å kpmme seg ned enn opp. Alle motorsyklister var åpenbart ikke enige med meg.

Men flott var det, over Oberalpenpass, som er drøyt 2000 meter over havet, og kanskje enda mer over Furkapass (2400). De flate grønne slettene i dalens bunn hvor massive, tjærebredde trehus som ut som om de alltid hadde stått der, var også undervake. I det hele tatt minst 25 mil med postkort, og nesten ingen tuneller.

Etter et uendelig antall hårnålsvinger, og kanskje enda flere motorsyklister som var ute og svingte seg på søndagstur i høstsol, var ved målet ved reisens ende. Saas-Fee.


Alle er ikke ike opptatt av prtoivatliv på ferie.

Der i det massive og hyper tettbygde, men likevel ganske sjarmerende, skistedet var det ikke tegn til det jeg nesten ikke hadde sett på hele turen, men som har lokket mange av verdens meste alpinister hit, snøen. Den er her, men den synes ikke på 1900 meter hvor det er t-skjortevær helt til sola går ned og

vel så det.

Men grytidlig i mårra skal jeg ta to gondoler og ett underjordisk tog, og da skal jeg visst komme opp på 3600 meter. Og der, voila!, der ligger den hvite breen hvor blant andre norske alpinister forbereder seg til verdenscupåpningen om snaue 14 dager.

Og så er det 45, 50 mil på svingete alpeveier igjen.

Og så, noen glimt fra Saas-Fee hvor alle biler må parkere på utsida, og bare små elekriske biler får kjøre turister og bagasje














11 visninger

© 2018 av Hauk Creative for Tarzan media.

  • Facebook Black Round
  • Google+ - Black Circle
  • Twitter Black Round
This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now