Søk
  • Stein Erik Kirkebøen

Kjemper mot klimaendringer med snøkanoner, spaanlegg og laken

Det er satt nye snørekorder over alt i Nord-Alpene. Nyt det mens det varer, det betyr nemlig ikke at klimakrisa er over. Det har også vært rekordvarmt, og mange frykter at snøen snart er borte under 1200 meter. Med snøkanoner, spaanlegg og digre laken kjemper turistindustrien og folk i Alpene mot klimaendringer og isbreer som renner bort.

Den sveitsiske avisa Blick slo kraftig alarm i høst.

Det er ikke bare isbjørnen i Arktis som får problemer når isen smelter. Det gjør også noen millioner som lever av skianlegg og turisme i Alpen og – ikke minst - et par hundre millioner europeere som er avhengig av ferskvannet som ligger lagret i alpebreene.

Pinglebre

Som de har vært hver høst siden 1987, har norske langrennsløpere i høst vært på høydeleier i Val Senales i Nord-Italia. Der gikk de på ski på breen som ligger omkring 3000 meter over havet. Mange ble sjokkert i møtet med årets utgave av breen; den var pjuskete, mindre enn noen hadde sett den før og uten fersk, hvit snø. Det var rett på isen. Og mens den for noen år siden alltid lå i helhvite omgivelser i siste halvdel av oktober, har den i år vært omgitt av bart, nakent fjell.


En snøkanon gjør ingen vinter, breen blir mindre for hvert år.

Alpebreene

I Alpene regner man at det er rundt 5000 store og små isbreer.

På sitt største, midt på 1800-tallet, hadde de en samlet overflate på 4500 km2. I 1970 var den redusert til 2900 km2 og i 2010 til 1800 km2.

Brevolumet er beregnet til å ha vært 2-300 km3 midt på 1800-tallet. Det var halvert i 2000 og ble i 2011 beregnet til 83 km3.

I Norge, utenom Svalbard, ble det i 1999-2006 definert 2534 isbreer med en samlet areal på 2692 km2.

Kilde: wiki.bildungsserver.de, wikipedia.no.

- Skremmende utvikling

- Jeg har vært på mange breer i Alpene i høst, og jeg har aldri sett dem så små og med så lite snø som i år, sier den svenske alpinisten Sara Hector som synes utviklingen er skremmende.

Det synes også forskerne som lenge har sett det komme. Siden 1850-årene har breene i Alpene minket med 54 prosent. Reduksjonen gått fortere og fortere siden midten av 80-tallet. Prognoser sier at bare mellom fire og 13 prosent av isdekket i 2003 vil være tilbake i 2100.

Fjellklatreren Sébastien Montaz bor i Saint Gervais, ved Chamonix i Frankrike. Han merker utviklingen på kroppen: - Gamle, mye brukte ruter blir stadig farligere, flere er blitt stengt. Permafrosten, som har holdt fjellet sammen i tusenvis av år, smelter. Den smelter om dagen og fryser om natten, og dette medfører at fjellet smuldrer opp, sier han til Det Europeiske Miljøagentur.

– Vanligvis skjer forandringer i fjellet sakte. Men her i Alpene ser vi forandringene nesten for hver årstid. Det har endret seg dramatisk siden jeg var guttunge, og hvem vet hvordan Alpene vil se ut når datteren min vokser til?

Forskere ved universitetet i Geneve vet hvordan de ser ut nå. De har analysert satelittbilder av Sveits. De viser at mens 36 prosent av landet var bart mellom 1995 og 2005, var tallet økt til 44 prosent i 2005-17, snøen har forsvunnet fra 5200 kvadratkilometer av Sveits. Studien viser også at området med permanent snø, isbreene, er blitt redusert fra 27 til 23 prosent i den samme perioden. Trenden er sannsynligvis den samme i hele alpeområdet. Og hvis den fortsetter, vil det knapt være snø under 1200 meter i år 2100.

Snøkanoner og spa-anlegg

Gjør det noe? Ja, det gjør mye. Blant annet ligger en fjerdedel av alle skistedene i Alpene lavere enn 1200 meter. Snøen er forutsetningen for millioner av arbeidsplasser i turistindustrien. Hva skjer med dem når snøen forsvinner? Kan snøkanoner redde stumpene?

Ski- og turistindustrien kjemper imot klimaendringer med stadig mer sofistikerte snøkanoner og snøproduksjonsmetoder, og ved å bygge enda flottere spa-anlegget inne i hotellene hvor gjestene kan kose seg helt uavhengig av vær og klima. Er det tilbudet godt nok til å fylle alle utleiesengene?

Ved Rhône-breen i Sveits har innbyggere de siste ni årene dekket deler av breen med store, hvite laken som skal reflektere solstrålene og redusere smelting av turistattraksjonen. I 2015 skrev nyhetsbyrået AFP at tildekkingen reduserte smeltingen med opptil 70 prosent. Angivelig er samme metode også benyttet på tyske og italienske breer.

Mange konsekvenser

Men det monner lite. Breene forsvinner, og det er dramatisk.

En ting er reduserte muligheter for sommerskiløping og problemer for turistindustrien, en annen at havene vil stige – ingen vet hvor mye, en tredje – og alvorligst - er problemene med vannforsyning. 40 prosent av Europas ferskvann kommer fra Alpene, «Europas vanntårn». Det vil berøre et par hundre millioner europeere når breene ikke lenger ligger der og magasinerer vann og slipper det ganske kontrollert ut på våren og forsommeren som de har gjort i mer enn 10.000 år. Vannføringen vil bli stor mens breene smelter, mye mindre - og mye mindre forutsigbar - når breene er borte.

Og hva skjer når forurensningen som har samlet seg opp i breene gjennom hundrevis av år slippes ut i vannet? Hva vil en slik endring gjøre med livet i elvene, og hva vil det bety for livet til menneskene?

- Dette er skummelt, oppsummerer førsteamanuensis Dean Jacobsen ved Københavns universitet til videnskab.dk. Han har vært med i en internasjonal forskergruppe som har sett på disse spørsmålene og mange andre som knytter seg til issmeltingen. Hvordan vil vannføring og flomproblemer bli uten isbreer?

Globalt problem

Spørsmålene er mange, svarene få. Det eneste som er sikkert, er at utviklingen er dramatisk. Og problemet er mye større enn «bare» Alpene. Selv om det er et av områdene hvor breene smelter raskest.

- Globalt mister vi hvert år tre ganger så mye is som all isen som finnes i Alpene, har Michael Zemp, direktør for World Glacier Monitoring Service i Zürich, sagt til det amerikanske nettstedet Huffington Post.

I landene rundt Himalaya og i deler av Sør-Amerika får til sammen mer enn en milliard mennesker mer enn halvparten av drikkevannet sitt fra den årlige smeltingen av breer og snø. Hvis breene forsvinner, blir det også slutt på smeltevannet. I den sammenhengen blir problemet med sommerskiløping ganske lite.

Også i Norge smelter breene. Men selv om de fleste breene har vært på tilbaketog de siste årene, går utviklingen mye saktere enn i Alpene.


9 visninger

© 2018 av Hauk Creative for Tarzan media.

  • Facebook Black Round
  • Google+ - Black Circle
  • Twitter Black Round
This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now