Julevær og klimaalvor i Alpene: Snø eller død

Litt før klokka åtte på julaften morgen ble det stille på takluka. Det var i siste liten.

Julaften morgen, akkurat i tide, var den lille men helt avgjørende graden på vår side. Etter to og et halvt døgn med vann ble nedbøren til snø hos oss. KLokka er blitt halv ti, og snøen legger seg på asfalten.

Vi er i den lykkelige situasjon at vi har takvindu på soverommet. Der hører vi hvert eneste regndrypp, akkurat som i et telt. Men her i Seefeld har det ikke vært så mye å høre. Høsten har vært like rekordtørr som sommeren.

Fredag kveld starta elendigheta. Ikke noe trivelig i Innsbrucks trivelige gamleby.

Men bittebittelille julaften begynte det å regne. Så prikka det på takluka med noen få, korte avbrekk nesten sammenhengende i over to døgn. Da ble det stille. Da var det blitt grytidlig julaften morgen.

Vi fikk bekrefta at «Intet er så stille som sne».

Temperaturen hadde, akkurat i siste liten, sunket så mye at vann ble til snø og landskapet ble dekka av snø som dalte sakte stille ned.

Først ble den liggende på gresset. Så ble

Opphold noen timer på lille julaften. Det var greit å gå på ski,, men julestemning og fine forhold var det ikke.

det så kaldt at den la seg på veien, på biler og tak. På alt. Julestemningen kom dalende ned i skjul.

Oppe i fjellet kom det så mye snø at de begynte å angripe farlige skavler med dynamitt for å forebygge ras. For mye av det gode.

Her, på 1200 meter fikk vi 10-15 cm nysnø, og så mange kuldegrader at snøkanonene kunne settes i gang. Vinteren kom.

I nabolandsbyen Scharnitz, som ikke har gjort noe annet galt enn å ligge 200 meter lavere, er det lett å se hva én grad betyr. Der er det fortsatt bare jorder og

Julaften var det ferdig regna, og siden har det vært fantastisk fint takket være den graden som gjorde at noe av vannet ble snø.

grå/brun jul.

Der forble vann vann. Juletrist.

Rolf Nyhus har en gang sagt at «ingen steder er én grad så viktig som i Oslo om vinteren». Det er feil.

Den er enda viktigere her, i hele Mellom-Europa. Her handler det om mer en julestemning. Her er det for mange snø eller dø.

Hvor mange alpinanlegg det er her, aner jeg ikke. Men det er innmari mange. Og for mange av dem er jul og – enda mer- nyttår helt avgjørende. At de drar inn 25 prosent av årsomsetningen på ei drøy uke, er ikke uvanlig. På radioen hørte jeg en tysk heiseier som snakka om 30 prosent.

Da er det lett å skjønne at det er viktig med julesnø. For mange er det virkelig snø eller dø.

En haug med heisanlegg har måttet gi seg, de lå for lavt. Alt tyder på at det blir flere. Forskerne mener at det knapt vil være snø under 1200 meter i Alpene i år 2100. Hvert fjerde skianlegg ligger så lavt...

Etter at sola vant, har den sørga for tre dager med påskevær midt i jula.

Noen som har gode forslag til hva en kan bruke en skiheis til når snøen aldri kommer?

Vi som ikke driver heiser kan glede oss over god julestemning, fin julesnø, fine skiløyper på kunstsnøen, men lite i terrenget og at mange har starta utepils og –glühwein-sesongen. For det er ganske fantastisk her nede i syden, så fort sola titter fram, så er det det vi ville kalt påskevær hjemme. Godt og varmt i solveggen - hvor det er deilig å sitte og se på snøen som langsomt smelter bort.

Godt nytt år!