Søk
  • Stein Erik Kirkebøen

Han har flere kanoner enn den østerrikske hæren

I Arktis smelter isen. I Norge minker breene. Men kanskje er det i Alpene aller flest mennesker blir rammet av klimaendringene.

Borgermester og heissjef Werner Friesser foran en av de 224 kanonene som gjør vann til snø så fort temperaturen synker lit under nullpunktet.

Rosshütte er det største alpinanlegget i Seefeld. Med 15 heiser og en omsetning på drøyt hundre millioner kroner er det ikke veldig stort i alpesammenheng, men i Seefeld med 4000 innbyggere betyr det mye. Det gir 105 arbeidsplasser, gode skatteinntekter og det gjør det lettere å fylle de 15.000 utleiesengene gjennom vinteren.

Men det er helt avhengig av snø.

Én kanon i 1991. 224 i dag

I 1991 tok de konsekvensen av at vinteren ikke lenger var til å stole på, de kjøpte sin første snøkanon.

- I dag har vi 224. Jeg tror vi har flere kanoner enn det østerrikske forsvaret. Med dem snølegger vi et område på 500.000 kvadratmeter. Får vi kuldegrader, lager vi snø, forteller Werner Friesser. Han er borgermester i Seefeld, og daglig leder i det delvis kommunalt eide alpinanlegget. Og i disse førjulsdager en ivrig bruker av yr.no

- Det er en god tjeneste, men vi har flere som vi følger nøye. Alle har varslet at det skal bli kaldere, og de har fått rett. Det betyr at vi kan fyre av kanonene igjen, sier Friesser som de siste årene har fått en tung utgiftspost han før ikke hadde.

- Ti prosent av våre inntekter, en drøy million Euro, går med til å produsere den snøen vi før fikk gratis fra oven.


Werner Frisser er bombesikker på at han skal klare å bekjempe klimakrisa med moderne snøkanoner

Bruker milliarder på snø

Og han er ikke alene om å bruke mye penger på snø. Horst Scheibl leder «Arbeitsgruppe Skianlagen» i Salzburger Land, en delstat med en halv million innbyggere, mange store skianlegg og 14 millioner vinterturister i året.

- For 30 år siden vedtok vi at vi ikke skulle bygge flere taubaner, likevel er det på 25 år investert 6 milliarder Euro (60 milliarder kroner) i utvikling og fornyelse av våre anlegg. De siste årene har 30 prosent av investeringene gått til snøproduksjon.

Mange små, lavtliggende anlegg uten snøkanoner har måttet gi seg, likevel er Scheibl optimist på vegne av næringen.

- Ja, vi har så mange store anlegg som er så godt rustet med moderne teknologi at de kan møte de klimaendringene vi står overfor i lang tid fremover. Og det er av avgjørende betydning for at vi skal klare å opprettholde bosettingen i fjelldalene.

Været bestemmer

Tilbake i Seefeld vet ikke Friesser når han kan åpne sitt anlegg. Det bestemmer været, men det er viktig å være i gang til jul, derfor fyres det løs når temperaturen synker under null.

- I fjor var det fenomenalt, da åpnet vi 1. desember. I år satser vi på å åpne 15. desember.

FAKTA Snøen forsvinner

Forskere ved universitetet i Geneve har analysert satelittbilder av Sveits. De viser at mens 36 prosent av landet var bart mellom 1995 og 2005, var tallet økt til 44 prosent i 2005-17, snøen har forsvunnet fra 5200 kvadratkilometer av Sveits. Studien viser også at isbreene er redusert fra 27 til 23 prosent i den samme perioden. Trenden er sannsynligvis den samme i hele alpeområdet. Og hvis den fortsetter, vil det knapt være snø under 1200 meter i år 2100.

En fjerdedel av skistedene i Alpene ligger under 1200 meter.

Pinglebre

Overalt i Alpene ser du konsekvensene av et mildere klima. Siden 1987 har de norske langrennsløperne hver eneste høst vært på treningsleir på breen i Val Senales i Syd-Tirol. Aldri har de sett den så liten og ynkelig som i år, og rundt den var det ikke, som vanlig, hvit snø. Det var bart fjell.

- Jeg har vært på mange breer i Alpene i høst, og jeg har aldri sett dem så små og med så lite snø som i år, sier den svenske alpinisten Sara Hector som synes utviklingen er skremmende.


I Alpenen bruker de imange tricks i ganske desperate forsøk på å stoppe utviklinga. I ValSenales monna det ikke veldig mye å skyte med snøkanon for å bygge på den slunkne breen.

- Dette er skummelt, har danske Dean Jacobsen sagt til videnskab.dk. Han er ikke alpinist, men førsteamanuensis ved Københavns universitet. Han har vært med i en av flere internasjonal forskergruppe som har sett på spørsmålene knyttet til klimaendringer og issmelting i Alpene.

Forskerne har flere spørsmål enn svar på hva som skjer hvis ting slutter å være slik de har vært i 10.00 år. Men en ting later de til å være sikre på, det kan bli dramatisk.

«Europas vanntårn»

… er ett navn på Alpene. 40 prosent av Europas ferskvann kommer derfra. En rekke av de store europeiske elvene har sitt utspring i fjellene her; blant andre Rhinen, Donau, Rhône, Po.

Men så lenge det fortsetter å regne og vannet fortsetter å følge fysikkens lover, så vil det fortsette å renne nedover fra fjellene. Hva skal vi med isbreer?

De fungerer som kontrollører, reservoarer. De holder på snøen som faller om vinteren, da behovet for vann er minst, og sender den ut som smeltevann utover sommeren – da behovet for vann og vanning er stort. Uten breer og med mindre snø og mer regn vil det bli mer vinteravrenning og mindre vann når det trengs som mest. Dette betyr flere flommer og jordskred om vinteren, mer tørke om sommeren, og større svingninger i vanntilførselen året gjennom.

FAKTA

Alpebreene

I Alpene regner man at det er rundt 5000 store og små isbreer.

På sitt største, midt på 1800-tallet, hadde de en samlet overflate på 4500 km2. I 1970 var den redusert til 2900 km2 og i 2010 til 1800 km2.

Brevolumet er beregnet til å ha vært 2-300 km3 midt på 1800-tallet. Det var halvert i 2000 og ble i 2011 beregnet til 83 km3.

I Norge, utenom Svalbard, ble det i 1999-2006 definert 2534 isbreer med en samlet areal på 2692 km2.

Kilde: wiki.bildungsserver.de, wikipedia.no.


Et varmere klima og endringer i vannforsyningen vil påvirke alt, fra insekter og planter til bønder og kraftprodusenter. De totale konsekvensene overskuer ingen, men endringen kan forverre eksisterende vannressursproblemer og vil kunne føre til konflikter mellom brukere, både i alperegionen og andre steder. Særlig Sør-Europa vil kunne bli utsatt for hyppig tørke.

Globalt problem

Og problemet er mye større enn «bare» Alpene. Selv om det er et av områdene hvor breene smelter raskest.

I landene rundt Himalaya og i deler av Sør-Amerika får mer enn en milliard mennesker mer enn halvparten av drikkevannet sitt fra den årlige smeltingen av breer og snø. Hvis breene forsvinner, blir det også slutt på smeltevannet.

I den sammenhengen blir problemet med sommerskiløping ganske lite – og snøkanoner er ikke løsningen.

0 visninger

© 2018 av Hauk Creative for Tarzan media.

  • Facebook Black Round
  • Google+ - Black Circle
  • Twitter Black Round
This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now