Søk
  • Stein Erik Kirkebøen

Go'morgen Seefeld: Vi er ikke så gode som vi tror

Vi er blitt blendet av langrennsløperne som har levert strålende siden de vippet Sverige av langrennstronen i 1991. Bortsett fra dem har ikke Norge vært så gode på ski som vi liker å tro.

Må landslagstren er Alexander Stöckl i Seefeld enda en gang forklare hvorfor norske hoppere ikke nådde helt til topps i et mesterskap?j FOTO: Stein Erik Kirkebøen/Tarzan Media

Seefeld

Torsdag begynner det i Seefeld, da skal de første medaljene deles ut, og i Norge er optimismen stor. Det er ikke uten grunn.

Men selv om norske skiløpere har vunnet mye, så har de ikke vært så overlegne som vi kanskje liker å tro. Vi heller litt kaldt vann i blodet på de største optimistene før VM-start, det er nemlig ikke opplagt at nordmenn vinner, se bare her:

Bakglatt i årevis

- Det tok 30 år fra kvinnene fikk være med i OL/VM (1952) til norske løpere vant en individuell gullmedalje. Berit Aunli vant to i Holmenkollen 1982.

- På 1970-tallet var det fem OL/VM med til sammen 50 øvelser. Norge vant tre av de 50 gullmedaljene som ble delt ut. Pål Tyldum (1972), Magne Myrmo (1974) og Ivar Formo (1976) sørga for lysglimtene vi husker fra et mørkt tiår. Hoppere og kombinertløpere vant ikke noe.

- Norge har ikke vunnet individuelt gull i storbakkehopping på 24 år. Ikke siden Tommy Ingebrigtsen svevet helt ned i dumpa i Thunder Bay i 1995. Vi har ikke vunnet så mye i normalbakken heller.

- Kombinertløperne vant ikke individuelt gull fra Bjarte Engen Vik vant VM-gull i 2001 til Jørgen Graabak vant OL-gull i Sotsji. I mellom var det 13 år og 21 gull-løse øvelser. Men de vant en lagkonkurranse i 2005.- Bunnen ble nådd med VM i Lahti i 1978 og OL i Lake Placid to år senere. Der var det til sammen 21 øvelser og det ble delt ut 63 medaljer. Norske skiløpere vant fire av dem, ingen av gull. Så dårlig var det.

VM-glimt 1925

Det aller første ski-VM ble arrangert i Janske Lazne (Johannisbad) dagens Tsjekkia i 1925, men det var det ingen som visste før i 1965. Da vedtok kongressen i Det internasjonale skiforbundet (FIS) å gi VM-status til «FIS-rennene» som ble arrangert i alle år uten OL fra og med 1925 til og med 1935. Ingen av de nordiske landene deltok i det som 40 år seinere skulle bli det første VM, men to norske studenter i Praha var innom og sikret norsk sølv i hopp

OL-effekten

Vi husker best seirene, og vi soler oss i glansen av dem. Og det har vært mye å sole seg i de siste 30 åra. I all hovedsak skyldes det langrennsløperne – og kanskje OL på Lillehammer. Det siste gjorde at oppmerksomheten om og interessen for vinteridrett eksploderte. Og pengene strømma inn i systemet, det ble råd til gliprosjekter, høydetrening, medierådgivere og fanden og hans oldemor. Og det skjedde samtidig som det vokste fram en ny generasjon med fenomenale langrennsløpere med Bjørn Dæhlie i spissen.

Den bølgen har langrenn, imponerende nok, klart å ri på i 30 år. Hver gang en «uerstattelig» helt har gitt seg, har det dukka opp en ny. Dæhlie, Alsgaard, Northug, Klæbo for å ta noen av toppene. Jentene kom også med, med Bente Skari, Marit Bjørgen og nå Therese Johaug som de store forgrunnsfigurene foran mange som er litt mindre.

Klassisk trøbbel

Men selv langrennsløperne har slitt litt, ingen nordmenn har vunnet 15 km klassiske siden Oddvar Brå gjorde det i Oslo i 1982. Riktignok sto øvelsen aldri på mesterskapsprogrammet på det gylne 90-tallet, men nordmennene har hatt 13 muligheter til å kopiere Brå siden 1982, uten å klare det.

VM glimt 1927

Svenske John Wikstrøm ble den mest overlegne vinner av et internasjonalt langrenn noensinne da han vant femmila i Cortina med 18 minutter.


I hopp har nordmennene vunnet tre av de 51 gullmedaljene som er delt ut siden 1995, to i normal bakke og en gang i lagkonkurransen. Til sammen er 23 av 153 medaljer som er delt ut, gått til Norge. Det er lenge siden vi viste verden vinterveien i hoppbakken.

Det fine med statistikk er at den kan leses som det passer. Hoppsjef Clas Brede Bråten leser ut av den samme statistikken at Norge er eneste nasjon son har tatt VM/OL-medalje i hopp hver gang siden 2003.

- Men jeg skulle ønske at vi hadde tatt flere gullmedaljer, innrømmer han.

Revansjere 16 år på en uke?

Og det er nesten like ille i kombinert. Fram til 2. verdenskrig deltok norske kombinertløpere i 13 mesterskap. De tok gull i 12 av dem og de vant 31 av 39 medaljer. Toppen ble nådd på hjemmebane i 1930 – visste du at Oslo arrangerte ski-VM i 1930? Der ble beste utlending i kombinert nummer 15.

I kombinert har de prøvd så mange konkurranseformer at det er vrient å holde oversikt, men jeg har forsøkt å telle opp. Jeg har kommet til at det siden 2002 er delt ut OL- og VM-medaljer i 44 kombinertrenn. Nordmennene har tatt tre av dem. Og vi har tatt 21 av 132 medaljer.

Kanskje Jarl Magnus Riiber gjør noe med det her i Seefeld? Aftenposten tror han tar like mange gullmedaljer i løpet av en liten uke i Seefeld om norske kombinertløpere har tatt på 16 år.

Vi får se.

PS

Selv om vi ikke har dominert alt hele tida, er Norge suverent mestvinnende nasjon i VM gjennom tidene:

1) Norge 159 gull 131 sølv 127 bronse - SUM: 417

2) Finland 80 96 84 - SUM: 260

3) Sverige 60 60 59 - SUM: 179

4) Sovjet * 56 46 43 - SUM: 145

5) Tyskland** 28 37 27 - SUM: 92

6) Russland**** 26 27 28 - SUM: 81

*1954-91

** 1925-39 og 1991-

***1954-89

Kilde: wikipedia

0 visninger

© 2018 av Hauk Creative for Tarzan media.

  • Facebook Black Round
  • Google+ - Black Circle
  • Twitter Black Round
This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now