Søk
  • Stein Erik Kirkebøen

Go'morgen Seefeld: Skøyting eller klassisk, hvor er vi best?

i dag er det guttas tur til å gå klassisk langrenn, 15 km klassisk, den norske paradegrenen. Som vi ikke har vunnet siden Oddvar Brå vant i Holmenkollen i 1982.

Best til å skøyte? Eller kanskje til å gå klassisk? Maiken Caspersen Falla og Ingvild Flugstad Østberg skøyter på breen i Val Senaless

Seefeld

Men vi skal se litt større på det, og lurer på om norske langrennsløpere er best til å skøyte eller gå klassisk?

Siden 1987 har langrenn vært delt i to stilarter; klassisk og fristil (skøyting). Hvor har norske utøvere gjort det best i de 25 OL og VM’ene som er blitt arrangert siden?

Det korte svaret er at det blitt flest norske medaljer i klassisk stil.

Total medaljehøst

Klassiske medaljer: 37 – 27 – 34 SUM: 98

Skøytemedaljer : 27 – 12 – 20 SUM: 59

Her har vi bare tatt med de rennene som har gått i én stilart, skiathlon hvor løperne bytter ski og stilart halvveis, stafetter med etapper i begge stilarter og skøyterenn som i noen år var annen del av jaktstarten, er ikke tatt med.

VM-glimt 1937

Det nye er sjelden helt nytt. Det gjelder for eksempel staking i langrennsløypene, som har utvikla seg til en farsott, løperne staker opp de utroligste bakker. I 1937 hadde Sverige Sven Hansson på første stafettetappe. På tunge treski staket han seg gjennom det aller meste av løypa, også de fleste motbakkene.


Men som vanlig forteller ikke tallene hele historien. Antall medaljer forteller ikke at vi har med 101 klassiske, men bare 79 rene skøyterenn. Korrigerer vi for det, så er gullfangsten litt bedre i klassisk (færre renn per gull), mens medaljehøsten totalt er litt bedre i skøyting (færre renn per medalje):

Renn per gull Renn per medalje

Klassisk 2,7 1,03

Skøyting 2,9 0,92


Men det forteller heller ikke hele sannheten, totaltallene tilslører at det har skjedd mye over tid. De norske løperne var rett og slett slow starters, de hadde problemer med å ta det nye. Spesielt kvinnene.

I Salt Lake City, i 2002, vant Anita Moen bronse på sprinten. Det var den første medaljen en norsk kvinnelig løper vant på en ren skøyteøvelse i et mesterskap. Samtidig som de ikke tok en eneste medalje i skøyting, vant de 13 medaljer i klassisk stil i de 12 mesterskapene fra 1987 til og med 2001.

På herresiden tok Dæhlie, Alsgaard & Co det nye mye fortere. De trengte bare tre medaljeløse mesterskap før Bjørn Dæhlie tok det første rene skøytegullet under VM i Val di Fiemme i 1991. Da Anita Moen vant sin historiske bronsemedalje, hadde mennene allerede skøytet inn 13 medaljer, fem av gull.

VM-glimt 1927

Ingen løper i VM-historien har vært mer overlegene enn svenske John Lindgren i Cortina. Han vant begge langrenn, 18 og 50 km, i utklassingsstil. På 18 km manglet han 13 sekunder på å slå nestemann med seks minutter. På femmila kunne han ha vært ferdig i dusjen før toeren kom inn, da var seiersmarginen 18 minutter.


Ser vi bare på de siste åtte åra, fra og med OL i 2010 til og med forrige vinters OL i Sør-Korea, er det det helt likt. Da har norske løpere vunnet 15 gull i skøyting og 14 i klassisk. Til gjengjeld har d vunnet 31 medaljer i klassisk mot 30 i skøyting.

Og dermed kan vi kanskje konkludere med at etter at de lærte seg å skøyte, har norske langrennsløpere vunnet like mye i skøyting som i klassisk.

Svaret er altså at de er like gode til å skøyte som til å gå klassisk. Eller omvendt.

0 visninger

© 2018 av Hauk Creative for Tarzan media.

  • Facebook Black Round
  • Google+ - Black Circle
  • Twitter Black Round
This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now