Søk
  • Stein Erik Kirkebøen

Go' morgen Seefeld: Fra nødvendig onde til god butikk

Det begynte som et nødvendig onde til intern bruk, men i dag trekker hoppkvalifisering titusener av tilskuere og millioner av TV-seere. «Ondet» er blitt god butikk.

I mellom-Europa generelt og i Hoppuka spåesielt er det stor interesse - og stor stemniugn - rundt kvalifiseringa, som opprinnelig var et nødvendig onde. FOTO: Stein Erik Kirkebøen/Tarzan Media

Seefeld

I dag skal det hoppes i ski-VM. Det er kvalifisering for morgendagens storbakkerenn i Innsbruck. Rundt 70 hoppere skal kjempe om de 50 plassene i rennet.

Det handler bare om det, om å være inne blant de 50 beste. Likevel samler rennet tusener tilskuere og flere millioner TV-seere. Veldig dramatisk er det sjelden, men det er en bitteliten sjanse for at en storfavoritt misser sin eneste sjanse og ryker ut. Dermed har kvalifiseringen et snev av nerve.

Den tidligere fotballspilleren Walter Hofer har hatt stor suksess med å innføre kvalifisering i store hopprenn.

Har gjort seg TV-lekker

- Vi måtte gjøre noe, sier Walter Hofer (63). Siden 1992 har den tidligere fotballspilleren fra Østerrike vært den øverste administrative leder for verdens hoppelite, han er ansatt i Det internasjonale skiforbundet (FIS) som renndirektør.

- Målet mitt var å gjøre skihoppingen TV- og publikumsvennlig. Det første og viktigste steget på veien var å sørge for at et hopprenn ikke varer lenger enn en fotballkamp, et par timer, og at det ble forutsigbart.

Langdrøyt og uforutsigbart

Tidligere var ingen av forutsetningene i nærheten av å være oppfylt.

- Det kunne være over hundre deltakere, sier Bertil Pålsrud, norsk representant i Hoppkomiteen. - Og, enda verre, vi hadde ingen forutsigbarhet fordi vi ikke hadde de vind-/avsatsreguleringene vi har i dag. Ble det hoppet for langt, måtte juryen gripe inn og stoppe rennet. Man begynte på nytt. Det kunne fort ta fire timer å få avgjort et hopprenn, og det var uakseptabelt for TV.

VM-glimt 1929

Sigmund Ruud ble ikke bare verdensmester i Zakopane i 1929, han fikk også tittelen polsk mester. Til sammen vant han på 30-tallet 21 mesterskap i syv land. Han kunne blant annet skilte med rumensk mesterskap i både kombinert og utfor, fransk mesterskap i utfor og tre tsjekkoslovakiske mesterskap i hopp før han reiste hjem og startet sportsbutikk på Majorstua

To nøtter å knekke

Det var to nøtter som måtte knekkes. For det første måtte man finne en måte å redusere antall deltakere på. For det andre måtte man finne en måte som gjorde det mulig å endre farten uten at alle måtte begynne på nytt.

Det første handler om kvalifisering. Den ble innført i 1989. Da fikk 90 kvalifisere seg til rennet dagen derpå. Så ble det strammet inn i flere omganger til dagens ordning med 50 i første omgang og de 30 beste i annen.

Til å begynne var de 15 beste i verdenscupen automatisk kvalifisert. Så ble det bare de ti beste som slapp kvalifisering.


Bertil Pålsrud

Det var delvis for å sikre oss mot at rennet skulle få et B-preg uten de aller beste, sier Pålsrud.

- … og delvis for å redusere faren for at noen helt mot slutten av kvalifiseringen skulle hoppe så langt at alt måtte annulleres og vi måtte begynne på nytt, sier Hofer.

Objektivt sett: Uspennende

Strengt tatt var det ikke veldig spennende. Kvalifiseringen handlet om at 60, 70, 80 hoppere skulle kjempe om de 45 ledige plassene i det ordentlige rennet, som gikk dagen derpå.

- Det var ikke ment å være spennende. Det var ment å være virkemiddel til intern bruk som skulle sikre oss et bedre rennprodukt. Jeg tror ingen så det TV- og publikumsmessige potensialet i kvalifiseringen, smiler Hofer i dag.

Knock out

Men på veien skjedde det noe annet, som var viktig. I 1996 ble det omdiskuterte knock out-systemet innført i Hoppuka.

FAKTA

Knock-out

I de fire rennene i Den tyskøsterrikske hoppuka brukes et

særegent knock out-system. Hopperne hopper mot hverandre,

to og to. Duellvinneren får være med i annen omgang, taperen

kan håpe på å ha fått nok poeng til å være blant de fem

uelltaperne – lucky loosers - som også går videre.

Parene i konkurransen blir satt sammen på grunnlag av

resultatene i kvalifiseringen. Vinneren hopper mot nummer

50, nummer to mot nummer 49 og så videre.


- Vi merket at interessen blant TV-selskapene for kvalifiseringen ble mye større. De, og seerne, oppdaget at kvalifiseringen var viktig for rennet dagen etter ettersom det var den som avgjorde hvem som møttes. Fra Hoppuka «smittet» interessen for kvalifiseringen over til vanlige renn, sier Hofer.

- Og tendensen ble forsterket etter at reglene gradvis ble endret slik at alle må delta i kvalifiseringen, også de beste. Dermed har ikke kvalifiseringen noe B-stempel lenger. Selv om det ikke skjer ofte, kan det skje at en av favorittene feiler, og ikke får hoppe i rennet dagen etter. Kvalifiseringen har betydning for alle, sier Pålsrud.

Blant hopperne har kvalifiseringen bokstavelig talt fått større verdi etter at det ble innført en fet pengepremie til vinneren – the winner takes it all – av kvalifiseringen. I skiflyging, Hoppuka og de største rennene er premien en sjekk på 5000 sveitserfranc (45.000 kroner).

VM-glimt 1933

Norske skiløpere var ikke spesielt fornøyde med ledelsens boikott av VM i 1933. Sigmund og Birger Ruud dro nedover for å være prøvehoppere. De holdt også oppvisning, og viste hvem som var verdens beste hoppere. I et dobbelthopp svevde de 74 meter mens det lengste (enkelt)hoppet i VM var på 70 meter.


Millioner av TV-seere

Og blant TV-seerne er interessen stor. I Tyskland, som har en stor andel av seerne, var det i jula 9,6 millioner som så de tre kvalifiseringene som ble gjennomført i Hoppuka. Hadde ikke kvalifiseringen i Bischofshofen snødd bort, ville tallet totalt ligget i overkant av 13 millioner. Forrige vinter hadde Hoppuka totalt 35,6 millioner TV-seere i Tyskland. 13,9 millioner, over 30 prosent, så kvalifiseringsomgangene.

Og TV-seere får sponsorene til å betale, det er det samme som penger inn. I tillegg trakk kvalifiseringene i Hoppuka mellom 10 og 20.000 tilskuere. Enda mer penger inn.

I regn og blæst stiller hopppublikummet opp. Også for å følge kvalifiseringen. FOTO: Stein Erik Kirkebøen/Tarzan Media

Vind og avsats

Kvalifiseringen fjernet problemet med for mange deltagere i hopprenn.

I 2010 fikk man omsider på plass et system med tillegg eller fradrag i poengsummen avhengig av vindforhold og hvilken avsats hopperne starter fra. Da var det ikke lenger nødvendig å begynne på nytt hvis det ble hoppet for langt, det var bare å endre avsats og å gi eller trekke poeng avhengig av om farten ble større eller mindre, på samme måte som hopperne får poengtillegg hvis de har vanskelige vindforhold og trekk hvis de har gode.

Det har gjort det vanskeligere for publikum og TV-seere umiddelbart å skjønne hvem som vinner, men det har gjort det mye lettere å vite når rennet er ferdig. Og det er ganske lønnsomt.

0 visninger

© 2018 av Hauk Creative for Tarzan media.

  • Facebook Black Round
  • Google+ - Black Circle
  • Twitter Black Round
This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now