Søk
  • Stein Erik Kirkebøen

Go'morgen Seefeld: Disse skijentene er norske. Og de er VM-favoritter. En gang var det utenkelig.

I dag er det 10 km klassisk for kvinner på VM-programmet. Storfavorittene er norske. Selvfølgelig, siden det handler om kvinnelangrenn.

Eller - er det selvfølgelig?

Therese Johaug, Astrid Uhrenhoildt Jacobsen, Heidi Weng og Ingvild Flugstad Østberg.Fire norske jenter som alle er gode nok til å ta medaljer. Nå er det naturlig, det var en gang det var utenkelig. FOTO: Stein Erik Kirkebøen/Tarzan Media

Bente Skari, Marit Bjørgen, Therese Johaug. Vi er blitt så bortskjemte av norske skijenter som har vunnet gull og ære på internasjonale arenaer, at det er fort gjort å tenke at det alltid har vært sånn.

Det har ikke det

VM-glimt 1929

Kanskje var det det første internasjonale langrennet for kvinner. I hvert fall ble det arrangert kvinnerenn i forbindelse med det som senere ble VM for menn i Zakopane. Aftenposten hadde et kortfattet referat: «Løipen var 6 kilometer. Det var koldt og det snødde. 23 startet. Av disse gikk en ut av løpet.» Det var fire polakker og en tsjekker blant de fem første, ingen norske deltok.

Kvinnelangrenn kom på OL-programmet 23 år seinere, i 1952. VM og NM fikk de fra 1954.


Stillangrenn

Langrenn det var for gutta, det. Det kunne bli i hardeste laget selv for dem. For å skjerme kvinner og barn slapp de å kjempe mot den ubønnhørlige klokka. De gikk i stedet stillangrenn. Dommere lå i busker og kratt, og vurderte stilen til de enkelte løperne. Den stiligste vant. Det er helt sant.

Å kjempe mot klokka ble ansett for å være for brutalt for unge menn og for kvinner. Først rundt 1960 ble klokkene funnet fram og brukt i alle langrenn, og stillangrennet plassert der det sannsynligvis hørte hjemme, på historiens skraphaug.

Da hadde kvinnene i flere år fått en liten plass i guttas skifest. Første gang de fikk være med, var under Oslo-OL i 1952. De gikk ti kilometer, og finnene tok de tre første plassene. Rakel Wahl ble beste norske i debuten, med 6. plass.

Finsk, russisk, svensk

Og så fortsatte det. Med finske og sovjetiske – når de kom med i 1954 - kvinner i teten og svenskene og andre østeuropeere litt bak. Og de norske jentene lenger bak. Så seint som til OL her i Seefeld i 1964 ble det bare sendt to norske kvinner. Siden det måtte tre til for å få et stafettlag, stilte ikke Norge i stafetten. Ikke da heller.

Men på hjemmebane, i 1966, stilte de lag selv om hverken medier eller publikum var veldig opptatt av det på forhånd. Men det ble hele nasjonen da det dro seg til. Og det gjorde det virkelig. På den siste etappen kasta Berit Mørdre seg på stavene, sleit seg forbi den svenske ankerkvinnen, Toini Gustafsson, og sikret sølv bak suverene Russland. Norsk kvinne-sølv, en sensasjon!

"Gulljentutn"

Etter syv medaljeløse mesterskap løsna det omsider. Og to år etter, under OL i Grenoble, løsna det enda mer. Da tok jentene ett steg opp. "Gulljentutn" til trener Ingrid Wigernæs vant OL-gull i stafett. Og ikke nok med det, det ble også to individuelle medaljer, til Berit Mørdre og Inger Aufles på 10 km.

Men likevel gikk det trått i årevis, med flere medaljeløse mesterskap. Noe av grunnen var urettferdig konkurranse, østeuropeerne hadde en medisinbruk som gjorde at det var vanskelig å slå dem.

Men det gikk an! Berit Aunli beviste det i Nordmarka i 1982 da hun i tillegg til stafettgullet ble Norges første – og andre – mester i individuelt langrenn for kvinner. Da hadde det gått 30 år fra kvinnene kom på mesterskapsprogrammet, og 16 magre år siden de norske kvinnene vant sin første (stafett)medalje.

VM-glimt 1930

Under ski-VM i Holmenkollen i 1930 var det ingen begrensing i antall deltakere, og Norge stilte med en hel haug. Og de dominerte i hopp og kombinert. I kombinert ble beste utlending nummer 15, mens det var ni nordmenn blant de ti beste i hopp.


Og det fortsatte med OL gull, og tre individuelle medaljer i 1984, rent bord i Seefeld i året etter. Og så gikk det litt opp og litt ned i skyggen av russere, finner og italienere – og norske herreløpere som dominerte fullstendig på mye av 90-tallet.

Bente Skari innleda en ny epoke

Trude Dybendahl ble verdensmester i 1991, men det var åtte år seinere, da Bente Skari (Martinsen) vant sitt første mesterskap, det begynte.

Det var den spede begynnelsen til en helt ny epoke i internasjonalt kvinnelangrenn. En periode hvor Norge har vært overveldende dominerende og den ene dronningen har overtatt etter den andre og de har hatt et helt hoff av gode løpere rundt seg.

Det er ikke en selvfølge, det har ikke alltid vært sånn.

Men i dag tror vi på Therese! Også håper vi lagvenninnene følger nærmest.

0 visninger

© 2018 av Hauk Creative for Tarzan media.

  • Facebook Black Round
  • Google+ - Black Circle
  • Twitter Black Round
This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now