Søk
  • Stein Erik Kirkebøen

Fra bu til buss

Det var ikke først og fremst for å få bedre gli at Skiforbundet i 2009 gikk til anskaffelse av en smørebuss, eller trailer. Det var av hensyn til helsa.

Når den er bretta helt ut, så ruver den godt i landskapet, den norske smørebussen. FOTO: Stein Erik Kirkebøen/Tarzan Media

Seefeld

Mange land har fulgt etter nordmennene, og fått seg smørebuss.

- De har vel funnet ut at det er praktisk, sier smøresjef Stein Olav Snesrud og ser seg rundt på parkeringsplassen ved VM-arenaen. Et titalls smørebusser står linet opp. Selv om finnene kommer sterkt etter, er den norske størst.

Men det er ikke viktig.

Det er ikke snakk om traveling light når langrennslandslaget er på tur. Da er det godt å ha halt i bussen og slippe å pakke ut og inn og dra med seg på flyet. FOTO: Stein Erik Kirkebøen/Tarzan Media

- Det viktigste var hensynet til HMS, til smørernes helse og sikkerhet, sier Knut Nystad. I 12 år, helt frem til i våres, var han smøresjef for det norske landslaget. Det var han som kom opp med ideen om en smørebuss. Han hadde sett noe lignende de 16 årene han var løper, trener og leder for collegelag i langrenn i USA og han hadde sett det i sykling.

- Vi var ikke først i langrenn heller, skyter sportssjef Vidar Løfshus inn. – Svenskene kom med en trailer året før oss, da Gunde Svan var landslagstrener. Norske skiskyttere hadde en minivariant

Smøresjef Snesrud er fornøyd med at det i bussen er skikkelig avtrekk som gjør at smørerne slipper å puste inn giftig gass. FOTO: Stein Erik Kirkebøen/Tarzan Media

i form av en lastebil.


Arrangørenes buer

De siste årene har bussene kommet for alvor i langrennssporten. Et titalls nasjoner har skaffet seg egne doninger.

Dermed er ikke smørere lenger prisgitt buene arrangørene stiller til disposisjon. Alle arrangører var ikke like villige til å bruke av sine begrensede midler på å gi smørerne et godt og sikkert arbeidsmiljø. Avtrekket var oftest så som så i trange rom hvor mange

Trailerne kan brettes ut alle veier. FOTO: Stein Erik Kirkebøen(Tarzan Media

smørere jobbet med preparater som avga farlig gasser. Arbeidsmiljøet var rett og slett usunt, kanskje farlig.

- Det fikk vi gjort noe med i og med bussen som vi fikk konstruert etter våre ønsker og behov. Arbeidsmiljøet er blitt mye bedre. Smørerne, og deres familie, kan føle seg tryggere med tanke på eksponering for farlige partikler, det er ikke lenger sånn at de ofrer liv og helse i smørebua, sier Nystad.

- Bussen har skapt kontinuitet, færre smørere slutter på grunn av dårlig arbeidsmiljø og belastning. Og siden kontinuitet er en suksessfaktor, er det viktig, legger Løfshus til.

Smørebussen

- er et vogntog med en ScaniaR500 Euro6-miljøklasse som

og en spesialbygget trailer.

- veier 40 tonn.

- ble sist år benyttet 105 døgn på renn og samling og 36

dager på andre aktiviteter.

- kjøres cirka 30.000 kilometer i året, snaut halvparten i sesongen.

- er på 110 kvadratmeter når fire elementer i første etasje

er trukket ut.

- er vanligvis fylt opp med 800-1000 par ski.

- Smøreseksjonen i første etasje er på 70 m2 og har eget rom

med ekstra avtrekk for pulverabeid.

- Det er ti faste smørerplasser og én ekstraplass.

- Toppetasjen er ett stort rom som er spiserom, møterom og

rom for fysioterapeut.

- Under renn jobber 10-12 smørere i bussen. I tillegg er løpere,

ledere og testpiloter stadig innom.

- Traileren har nødstrøm fra eget aggregat og vannbåren gulvvarme.


Ferdig pakket

- En annen stor fordel er at vi har alt i bussen. Når den kommer og parkerer på en arena, så er vi klare til å begynne å jobbe. Tidligere dro vi med oss hundrevis av skipar og tonnevis av utstyr som skulle pakkes ut og inn på hver arena. Det tok både tid og krefter. Den rullende arbeidsplassen har skapt et forutsigbart miljø som alle er stolte av. Smøretraileren bygger opp under vår identitet - det er vårt hjem ute på veien. Et felles samlingsted for prestasjoner, sier Nystad.

Det er mulig Putin ikke liker det,men ved siden av den norske bussene, blir hans smørebusser smågutter. FOTO: Stein Erik Kirkebøen/Tarzan Media

«3-fot-syken»

Det tok selvfølgelig ikke lang tid før det gikk med langrennslaget som med enhver båteier, det fikk fort behov for noe enda større og enda bedre. I 2013 gikk drømmen i oppfyllelse.

Et godt arbeidsmiljø er en menneskerett. I Smørebussen har Perry Olsson og hans kolleger fått det. FOTO: Stein Erik Kirkebøen/Tarzan Media

- Vi dro til Valencia for å se hvordan motorsporten benyttet trailere. I arbeidet med trailer 2.0 tenkte vi, i tillegg til HMS, mer på å inkludere løpere og resten av støtteapparatet. Resultatet ble dagens smøretrailer med større utskyv, separate rom for pulver, lokal ventilasjon, og rom for avslapping, møter og sosialt samvær i 2. etasje. Testing har vist at luftverdiene er blitt meget gode. Vi ble friskmeldt av Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) som vi hadde et tett og godt samarbeid med under byggingen av traileren, sier Nystad.

Bommet uten buss

Men selv om ingen andre nasjoner har så stor buss som Norge og luften er renere og arbeidsmiljøet sunnere, så bommes det fortsatt bak de glinsende fasadene.

- Stort sett har vi veldig gode ski. Vi har hatt noen smørebommer - og de kommer igjen - men arbeidshverdagen for smørerne og alle andre er blitt bedre, sier Nystad.

– Men de største bommene i nyere tid kom i OL i Vancouver og i Sotsji, legger Løfshus til. - Da var ikke traileren med, den sto igjen hjemme.


Her er noen andre nasjoners smørebusser:



3 visninger

© 2018 av Hauk Creative for Tarzan media.

  • Facebook Black Round
  • Google+ - Black Circle
  • Twitter Black Round
This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now