Søk
  • Stein Erik Kirkebøen

Fra bensin i diesel til mår i forgasseren. Eller noe sånt

Er ikke det ene, så er det jaggu det andre. Det siste nå, er mår i forgasseren. Eller noe sånt. Jeg er ikke helt sikker på hvem eller hva som har vært hvor.


Så glad ble mekanikeren da han ikke klarte å finne skader etter bensinen som jeg fylte på.


Men jeg begynner med begynnelsen, som var bensin i diesel. Det gikk som kjent fint ei stund. Så gikk det ikke. Det ente tilsynelatende bra, etter at et lokalt verksted ordna opp. Men de ga ingen garantier, og kunne ikke si om bilen ville stoppe etter ti kilometer eller etter ti tusen.

Hittil har den gått som ei klokke i 700. Og i dag skulle den på et ordentlig merkeverksted i Garmisch-Partenkirchen som skulle granske den. Og ble gjort i det vide og det breie, og alt ser ut til å være fint.

Men.

For selvfølgelig er det et men, og det framkommer i et PS på regninga: «Marder hat Hitzeschutzblech kaputt gemacht – muss erneuert werden».

Det har egentlig ikke noe med forgasseren å gjøre, trur jeg. Det er rett og slett denne Marder’n, som ifølge ordboka er mår, som har spist opp noe blekk som ligger et eller annet sted i motoren og beskytter noe mot varme. Jeg må ha nytt sånn, og det får jeg etter hvert.

Men hvorfor har måren spist opp de greiene?

- Det er et kjempeproblem her i området med mår som spiser opp ting i motorer, sa verkstedmannen og viste til et stort stativ med noen ledninggreier i en plastpose hvor det var bilde av et rundt, hårete dyrehode.

- Marder, sa verkstedmannen, som tilbød seg å montere en sånn dings for nette 70 Euro. – Alle har det, påsto han.

Men hvorfor fortsatte jeg, og verkstedmannen visste svar.

- Måren er ganske aggressiv, og opptatt av å forsvare sitt revir mot andre mårer. Den har sannsynligvis tissa på bilen din for å markere hvem som ser sjefen. Og så har det kommet en annen mår, som ikke likte at en hadde kommet før ham. Og så ble han hissig.

- Og så begynte han å spise av motoren.

- Ja, sånn er de, mårene.

Jeg kjøpte ikke dingsen, får vente til å får på plass en ny versjon av den dingsen som måren har spist – det er jo ikke sikkert noe av det som er igjen i motoren min står på menyen dens, men jeg flytta bilen vekk fra buskaset den har stått inntil og ut på en åpen plass som jeg håper ikke er noens revir.

Jeg har hverken bilde av måren eller hitzeschutzblech’et, men jeg gikk gatelangs i Garmisch-Partenkirchen og venta, og der er det så mange fine steder – lover å komme tilbake til det småbyene som har liggi sentralt i verden siden romerne bygde vei gjennom der, og som bel tvangssammenslått av en nazist i 1935. Noen av de fine husa og plassene tok jeg bilde av. De kommer her (som vanlig er nok virkeligheten flottere enn mine bilder, men de gir forhåpentligvis et inntrykk). Her figurerer blant hoppbakker fra 1936 og mye annet, et vertshus som hetere zum Rassen. Sannsynligvis ikke så moro som jeg tror, det heller:

Er ikke det ene, så er det jaggu det andre. Det siste nå, er mår i forgasseren. Eller noe sånt. Jeg er ikke helt sikker på hvem eller hva som har vært hvor.

Men jeg begynner med begynnelsen, som var bensin i diesel. Det gikk som kjent fint ei stund. Så gikk det ikke. Det ente tilsynelatende bra, etter at et lokalt verksted ordna opp. Men de ga ingen garantier, og kunne ikke si om bilen ville stoppe etter ti kilometer eller etter ti tusen.

Hittil har den gått som ei klokke i 700. Og i dag skulle den på et ordentlig merkeverksted i Garmisch-Partenkirchen som skulle granske den. Og ble gjort i det vide og det breie, og alt ser ut til å være fint.

Men.

For selvfølgelig er det et men, og det framkommer i et PS på regninga: «Marder hat Hitzeschutzblech kaputt gemacht – muss erneuert werden».

Det har egentlig ikke noe med forgasseren å gjøre, trur jeg. Det er rett og slett denne Marder’n, som ifølge ordboka er mår, som har spist opp noe blekk som ligger et eller annet sted i motoren og beskytter noe mot varme. Jeg må ha nytt sånn, og det får jeg etter hvert.

Men hvorfor har måren spist opp de greiene?

- Det er et kjempeproblem her i området med mår som spiser opp ting i motorer, sa verkstedmannen og viste til et stort stativ med noen ledninggreier i en plastpose hvor det var bilde av et rundt, hårete dyrehode.

- Marder, sa verkstedmannen, som tilbød seg å montere en sånn dings for nette 70 Euro. – Alle har det, påsto han.

Men hvorfor fortsatte jeg, og verkstedmannen visste svar.

- Måren er ganske aggressiv, og opptatt av å forsvare sitt revir mot andre mårer. Den har sannsynligvis tissa på bilen din for å markere hvem som ser sjefen. Og så har det kommet en annen mår, som ikke likte at en hadde kommet før ham. Og så ble han hissig.

- Og så begynte han å spise av motoren.

- Ja, sånn er de, mårene.

Jeg kjøpte ikke dingsen, får vente til å får på plass en ny versjon av den dingsen som måren har spist – det er jo ikke sikkert noe av det som er igjen i motoren min står på menyen dens, men jeg flytta bilen vekk fra buskaset den har stått inntil og ut på en åpen plass som jeg håper ikke er noens revir.

Jeg har hverken bilde av måren eller hitzeschutzblech’et, men jeg gikk gatelangs i Garmisch-Partenkirchen og venta, og der er det så mange fine steder – lover å komme tilbake til det småbyene som har liggi sentralt i verden siden romerne bygde vei gjennom der, og som bel tvangssammenslått av en nazist i 1935. Noen av de fine husa og plassene tok jeg bilde av. De kommer her (som vanlig er nok virkeligheten flottere enn mine bilder, men de gir forhåpentligvis et inntrykk). Her figurerer blant hoppbakker fra 1936 og mye annet, et vertshus som hetere zum Rassen. Sannsynligvis ikke så moro som jeg tror, det heller:











0 visninger

© 2018 av Hauk Creative for Tarzan media.

  • Facebook Black Round
  • Google+ - Black Circle
  • Twitter Black Round
This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now