Søk
  • Stein Erik Kirkebøen

Folket sa nei – dette milliardsluket kom aldri i gang

1. desember 1978 sto Østerrikes første kjernekraftverk klart. Det var ganske nøyaktig én måned for seint.


Fiks ferdig og klar til bruk har atomkraftverket liggi ved Donaus bredd i 40 uten å produsere en kilowatt atomkraft.

STEIN ERIK KIRKEBØEN/Tarzan Media

Østerrike kan skryte av å ha verdens eneste atomkraftverk som aldri er tatt i bruk fordi det ble nedstemt i en folkeavstemning.

Kraftverket i Zwetendorf ved Donau skulle sikre østerrikerne, akkurat som vi nordmenn dekker de veldig mye av kraftbehovet med vannkraft (60 prosent), enda mer ren og sikker kraft.

Atomkraft var svaret

Det var tanken da verket, som det første av tre atomkraftverk, ble vedtatt bygd i Østerrike på slutten av 1960-tallet. Da var atomkraft det gode svaret på hvordan fremtidig kraftbehov kunne dekkes.

Prosjekteringen begynte 1. mai 1971. Den konkluderte med at verket ville koste 5,2 milliarder shilling, før Euroen gikk det rundt tre østerrikske shilling på en norsk krone.

Sju og et halvt år seinere sto det ferdig, men striden om verket ble først gravlagt i 1985. Da hadde kraftverket, som aldri kom i bruk, kosta 14 milliarder shilling.

Knappen som aldri ble trykket på

1. desember 1978 sto altså verket klart, da skulle startknappen trykkes ned. 40 år seinere er den fortsatt ikke rørt.


Kampen mot atomkraftverket engasjerte østerrikerne for 40 år siden..

Utover på 70-tallet, mens prosjekteringen og byggingen av Østerrikes første atomkraftverk pågikk, pågikk det også mye annet blant folk i Østerrike. Og i verden. Blant annet vokste det frem en skepsis til atomkraft.

I Østerrike ble denne skepsisen så sterk at motstanderne klart å presse frem en folkeavstemning, den første landsomfattende folkeavstemningen i Østerrike ever. Spørsmålet var enkelt, velgerne skulle rett og slett krysse av for JA eller NEI til Nasjonalrådets (den folkevalgte del av det østerrikske parlamentet) vedtak om at man i Østerrike skulle satse på en fredelig utnyttelse av atomkraft.

I praksis skulle de si ja eller nei til atomkraftverket i Zwentendorf.

Knepent flertall

De sa nei. Til tross for at forbundskansler Bruno Kreisky satte sin stilling inn på at velgerne skulle støtte Nasjonalrådet og trua med å gå av hvis de ikke gjorde som han sa, gikk det ikke sånn.


Stemmeseddelen i all sin enkelhet

50,47 prosent, 1.606.777 velgere, kryssa på sirkelen for nei. 49,53 prosent stemte ja.

Med ganske nøyaktig 30.000 stemmers overvekt, en snau prosent av stemmene, sa østerrikerne nei. De ville ikke ha atomkraft.

Og det vil de fortsatt ikke. Ikke i Zwentendorf, og ikke noe annet sted. 15. desember 1978 vedtok Nasjonalrådet at det var forbudt å bygge kjernekraftverk i Østerrike.

Omkamp

Men det var ikke slutt med det. Sju år etter ville Kreiskys etterfølger, Fred Sinowatz, ha omkamp. Han ville oppheve atomforbudet som var fattet med et bittelite flertall.

21. mars 1985 stemte Nasjonalrådet igjen. Det ble flertall 91-90 for at atomkraften skulle opp til ny folkeavstemning, men det var ikke i nærheten av kravet om 2/3 flertall.

Et lite år etterpå, 26. april 1986, gikk det galt i en reaktor i Tsjernobyl.

Siden har ikke atomkraft vært på dagsorden i Østerrike.

Veiskille

I disse dager markeres 40 års dagen for atomforbudet i Østerrike. I ettertid har det vist seg at kampen mot atomkraftverket førte til mye mer enn at en av verdens dyreste industriruiner står ubrukt ved Donaus bredder. Den har fått æren for å ha skapt en moderne miljøbevissthet i Østerrike og den ble en fødselshjelper for det som er blitt den grønne bølgen. Kanskje har Zwentendorf samme rolle i Østerrike som kampen for Mardøla-fossen i Norge.


Heftige spekulasjoner rundt bundeskanslerens skjebne.

Kansleren ble sittende

Kansler Bruno Kreisky gjorde ikke som han trua med før folkeavstemningen, han gikk ikke av. I stedet gikk han bort og gjorde et kjempevalg et halvt år etter at han fikk flertallet mot seg i folkeavstemningen. Ved valget på nytt nasjonalråd 6. mai 1979 fikk hans sosialdemokratiske parti over halvparten av stemmene. Det er det beste valgresultatet noensinne i Østerrike. Velgerne likte partiet og de likte forbundskansleren. Men de likte ikke atomkraft.

Et atomkraftverk kan brukes til litt av hvert...

Etterbruk

På 80-tallet ble det bygd et kullfyrt kraftverk så nær det nedstemte atomkraftverket at det kunne benytte kraftledningene som allerede var på plass.

Seinere har lokale og sentrale myndigheter forsøkt å bruke bygningene på meningsfylt vis, men det er grenser for hva du kan bruke et atomkraftverk til. En stund var det en slags «delebil» for tilsvarende tyske atomkraftverk. De ble lagt ned i 2011. Det har vært brukt til opplæring og det har vært kulisse i mange filmer.

Men så, i 2012, 37 år etter at atomkraftverket sto ferdig, begynte det å produsere kraft. Solkraft.

1300 solcellepaneler ble lagt ut for salg til interesserte brukere i nærmiljøet, og de var solgt på noen få dager. Totalt er 2300 paneler montert på og rundt anlegget. Og selv om Solkraftverket Zwetendorf bare produserer 1/30.000 av det atomkraftverket teoretisk skulle kunne produsere, så produserer det strøm, miljøvennlig strøm. Det har aldri atomkraftverket gjort.

18 visninger

© 2018 av Hauk Creative for Tarzan media.

  • Facebook Black Round
  • Google+ - Black Circle
  • Twitter Black Round
This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now