Søk
  • Stein Erik Kirkebøen

Fjellet ved veiens ende

Enda en pussig dag. En hviledag. Ingen motorvei, bare en håndfull hårnålsvinger opp til Val Senales hvor jeg kanskje ikke har vært siden 2006. Det har ikke skjedd noe der. Det har det i Merano.


Det er vakkert, men mye brattere enn det ser ut til der veien stopper helt innerst i Val Senales.

Jeg glemmer mye, men det er jaggu også en del jeg husker. Jeg mener bestemt at jeg husker å ha hørt dagsnyttmeldinger om terroristbomber i Bolzano og andre steder i Syd-Tirol. Det må ha vært før jeg begynte på skolen. Da var separatistene som vil ut av Italia militante og argumenterte blant annet med bomber.

Meran(tysk)/Merano(italiensk) med 33.000 innbygger – 50/50 tysk- og italiensktalende – og ligger bare et par mil fra Bolzano, som er storbyen i dalføret fra Brenner til Gardasjøen og videre. Ved Meran ligger slottet Tirol, som har gitt navnet til regionen. Meran var residensby til Innsbruck overtok, i 1420. Men helt til 1848 var Merano Tirols hovedstad. Syd-Tirol tilfalt Italia da keiserriket Østerrike-Ungarn ble oppløst etter 1. verdenskrig, men massiv «italianisering» skapte en motstand som eksploderte noen tiår seinere.

I dag er Merano en meget fredfylt by med en utrolig flott gamleby. En by som jeg synes ånder av fred og harmoni og hvor du får lyst til å rusle litt til for å ta enda en kaffekopp.


Her er noen bilder fra Meranos gamleby

Men ferden gikk videre. Opp i fjellet for alvor. Helt opp til der veien stopper, innerst i det som av en eller annen grunn blir kalt Val Senales i Norge mens den tysktalende lokalbefolkningen kaller dalføret Schnalstal. Det er stedet hvor norske langrennsløpere forbereder seg til vinteren. Det har de gjort siden de oppdaget dalen og breen som ligger over den, i 1989.

I ett mektig løft trekker gondolen skiløpere og turgåere de tusen høydemeterne fra dalens bunn til masta helt øverst i bildet.

Kurzras heter det der dalføret ender, 2000 meter over havet. Herfra kan du rusle i alle retninger, men det greieste er å ta gondolen som i ett mektig løft får deg opp på 3000 meter. Her oppe ligger breen hvor norske langrennsløpere har trent og produsert røde blodlegemer hver eneste høst siden 1989. Aldri har det vært så få der som i år, mange synes det er pussig. Og det er det jo, så fint som det er her.

Tyskland og Russland er blant nasjonene som allerede er i gang der oppe, og like før nordmennene inn på et hotell tre kilometer og 250 høydemeter nedover veien.

Min første dag der oppe ble avslutta med en fartsfylt to timers samtale/intervju med en trener som ser mange ting på helt andre måter enn det som er det vanlige i Norge og Vesten. Selv om han sjøl er fra Vesten. Kommer tilbake til den.


4 visninger

© 2018 av Hauk Creative for Tarzan media.

  • Facebook Black Round
  • Google+ - Black Circle
  • Twitter Black Round
This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now