Søk
  • Stein Erik Kirkebøen

Festen er over - tid for ettertanke

Ski-VM 2019 er historie. Levva livet og Det går likar no' skal ikke lenger runge i gågata. Det er tid for rydding, og for ettertanke.

"Vikingen" plukker ned flagget som de siste ukene har pryda fasjonable Casino. Hverdagen vender tilbake.

For oss nordmenn har det vært en fest. Tidenes medaljerush. Vi har vunnet mer enn i Falun i 2015. Vi må tilbake til 1930-tallet for å finne VM hvor vi har vært like dominerende som her i Seefeld.

For mye av det gode?

En fantastisk triumf for løpere, støtteapparat og Skiforbundet. Og for mange supportere, selv om det også blant dem finnes de som synes det ble i overkant. «Nesten litt flaut når vi vinner så mye », sa en før hun satte seg på bussen til verden.

Om kort tid er pressesenteret igjen en tennishall.

I gågata er arbeidet med å fjerne rødt hvitt og blått og å fjerne alle spor etter «Det norske hus» i full gang. Casino gjenoppstår i sin jålete prakt.

Litt lenger ned, på Dorfplatz, skjer det samme med NRKs svarte kladd av et studio, der blir det igjen fred og ro for de døde og begravde.

Litt lenger ut er arbeidene med å pakke ned arenaen hvor nordmennene har fått alle sine medaljer, i full gang.

På baksida av glassfasaden er noen i full gang med å plukke ned NRKs VM-studo

Arenaen står foreløpig, men så snart siste femmilsløper er i mål, begynner arbeidet med å plukke den ned. Fredag 8. mars skal skiløypene som vanliglivs går fra sentrum gjennom VM-området og opp i skogen, igjen åpne for folk flest. Til glede for oss som ikke skal videre til Falun og Holmenkollen.

Seefeld vender tilbake til hverdagen etter et mesterskap som vel er strålende gjennomført på alle måter. På utestedene sitter eiere og servitører og

Demonteringa av Medal Plaza pågikk for full i morgentimene søndag

teller penger etter tidenes bonanza. Lokalbefolkningen frykter at prisene

forblir på det høyere VM-nivået: Og de beklager at nordmennene reiser sin vei. Det er ikke bare fordi de kjøper mye øl, men mest fordi de norske supporteren har spredt glede.

- De har vært så positive. Det har vært en fantastisk opplevelse å ha så mange, glade supportere her, sier Cornelia, som har butikk i gågata, mens gutta fra Saltnes tur og beksøm kommer

Cornelia synes de norsk supporterne har vært et strålende innslag i bybildet, og kommer til å savne dem.

marsjerende forbi for full musikk.

- De norske supporterne har stått for en

positiv nasjonal stolthet som vi ikke har i same grad. De er så flinke til å synge nasjonalsangen og de har vært så glade og positive at jeg kommer til å savne dem, sier den lokale kjøpmann, som legger til at han vil heller ha 5000 nordmenn i byen enn ti XXXXX (sensurert, men det handlerom turister fra ett av nabolandene).

Men det er ikke bare glede. Diskusjonen om Norge er så suverene at vi ødelegger langrennssporten og kanskje hele den nordiske skisporten, vil blusse opp igjen. Ikke siden 1930-tallet har vi tatt en så stor del av gull og medaljer. Det blir ikke noe igjen til resten.

Og polakker, tysker, franskmenn og italienere sitter neppe klistra til TV-skjermen, i den grad TV i det hele tatt viser langrenn, for å se Therese Johaug gå fra alt og alle med massevis for tredje gang på ei drøy uke. Og nærmest følger andre nordmenn.

Heldigvis er noen unge, svenske jenter på gang. Og så kan vi lure på hvor det ble av russerne…

Glad gutta i Saltnes tur og beksøm, fikk ikke lov til å campe i skogen men fikk i stedet tildelt et jorde midt i landbyen. De har ått stor medieoppmerksomhet og møtt str entusiasme i lokalmiljøet.,

Færre har noe å glede seg over

Tidlig på 2000-tallet var det åtte, ti nasjoner som vant gullmedaljer i VM, og da var det færre øvelser enn nå. I Seefeld har Norge tatt grovt for seg, og bare tre nasjoner til (før femmila) har tatt gull. Det betyr at VM har minna alt for mye om NM, og at resten av verden har problemer med å engasjere seg. Det skaper ikke interesse for noe som i utgangspunktet er fremmed for de fleste.

Alle gleda seg over at Martin omsider fikk sitt velfortjente, individuelle gull, men for mange ble det i overkant mye norsk suksess

Men hva kan gjøres? Noen har ikke sett noen annen løsning enn å sette seg i djup gjeld for å betale legeskurker til å hjelpe dem med å jukse i håp om at de da kan klatre på resultatlistene. Det går an å ha en viss forståelse for at utøvere som satser knallhardt bare for å se at de er sjanseløse mot det ressurssterke norske skimaskieriet, blir så desperate. Men det er selvfølgelig uakseptabelt.

De andre må bli bedre

Ingen kan vel forvente at norske skiløpere skal trene mindre og gå saktere. Det må være de andre som blir bedre.

Lett å si. Vegard Ulvang & Co jobber for å begrense ressursbruken hos de beste og største. Det er en tøff oppgave, det blir å kjempe mot en form for naturkrefter. De med mest ressurser vil alltid finne måter å utnytte dem på.

Festen er over her i Seefeld. Det er ikke sikkert det blir like festlig i Oberstdorf om to år.

22 visninger

© 2018 av Hauk Creative for Tarzan media.

  • Facebook Black Round
  • Google+ - Black Circle
  • Twitter Black Round
This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now