Søk
  • Stein Erik Kirkebøen

Et lite steg for menneskeheten - et langt steg for et menneske

Enda et eventyrlig langrenn i Seefelds fantastiske kulisser. Og som alle eventyr, det endte godt. Vi fikk den mest fortjente verdensmesteren siden 23. februar 1982. Og kanskje den første i korte ermer.

Martin JOhnsrud Sundby i steget. Endelig inntar han seierspallens høyeste trinn og vinner et individuelt mesterskapsgull.

I ti år var Oddvar Brå verdens beste langrennsløper, mer eller mindre, men han vant aldri da det gjaldt som mest. Alltid var det ett eller annet. Et virus, en russer, en svenske. Noe ødela alltid for Oddvar Brå da det dro seg mot mesterskap. Men 23. februar 1982 var det ingenting som ødela. Da, nesten 31 år gammel, fant han omsider sitt individuelle mesterskap. Og en hel nasjon gleda seg.

Siden har ingen noen nordMANN blitt mester på 15 km klassisk langrenn.

Martin Johnsrud Sundby (34) har ikke blitt mester i noe helt alene, selv om han har vært en av verdens beste langrennsløpere i ti år. Ofte har han vært nære på. Han har vunnet stafetter. Men det indivduelle mesterskapsgullet, det ville seg ikke.

- For meg er det stort å bli sammenligna en med en skiløper som Oddvar Brå, sa Martin etter sin månelanding.

I dag, 27. februar 2019, fikk han sin månelanding, og vi kan snu litt på Neil Armstrongs legendariske ord da han som første menneske satte sin fot på månen: - Dette er et lite steg for et menneske,men et stort sprang for menneskehet.

Martins gullmedalje betyr ikke mye for menneskeheten, men den må bety enormt mye for ham, som nå slipper alt maset om gullet han mangler.

Det var et fantastisk langrenn hvor en steikende sol og et stadig våtere sørpeføre knekket den etter den andre. Bolsjunov åpnet sterkest, og sprakk. Bessmertnykh overtok, og leda halvveis. Så begynte han å få trøbbel i sørpa. Etter drøyt 14 kilometer var Martin Johnsrud Sundby i tet for første gang. Ingen av duellantene ante hva som skjedd.

- Jeg ble ikke sekundert, og ante ikke hvor jevnt det var, sa Bessmertnykh, som er fra Sibir og er uvant med å gå skirenn i 15 grader pluss.


Til slutt var det to som sto igjen i ringen, alle andre var minst 20 sekunder bak. De to ante omtrent like lite om hva som skjedde da de spurta mer eller mindre bevisste mot slutten på en voldsom styrkeprøve:


- Jeg trodde jeg kjempe om bronse-, eller kanskje sølvmedalje. Men på slutten gikk jeg helt i svart og ante ingenting før Emil Iversen kom og fortalte meg at jeg hadde vunnet, sa Martin som var veldig godt med forholdene, de passer hans dårlige lunger perfekt.

- Jeg hadde ikke tenkt meg muligheten for gull. Da jeg kom hit i morges var jeg innstilt på å kjempe om bronse, jeg trodde Bolsjunov og Niskanen var altfor sterke, sa Martin som var glad for at han endelig tok den seieren som alle har mast om.

- Selvfølgelig betyr det mye for meg, men jeg tror det betyr enda mer for de mange rundt som har støtta meg og som er blitt skuffa over at marginene ikke har vært på min side. For det er jo ganske paradoksalt at gullet kommer i år, jeg har ligget mye bedre an mange andre år, sa verdensmesteren.

Og snipp, snapp snute, så var det eventyret ute.

PS

Didrik Tønseth får ikke oppfylt sitt ønske om at Martin gir seg: - Nei, nå føler jeg at jeg har brutt en barriere, og jeg tror det blir lettere å holde på et par år til.

PS2

Martin lå som nummer åtte etter 2,3 km. Han v ar nummer fire, åtte sekunder bak Bessmertnykh etter 5 km, han var 16 sekunder bak etter 8,6 km og han var 6,4 sekunder bak etter 12,5 km. I mål var han 2,9 sekunder foran.

10 visninger

© 2018 av Hauk Creative for Tarzan media.

  • Facebook Black Round
  • Google+ - Black Circle
  • Twitter Black Round
This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now