Søk
  • Stein Erik Kirkebøen

Du drar ikke hit for å spare penger

Langt der nede, mellom høye fjell men fortsatt 1550 meter over havet, ligger Davos. Klemt inne av høye fjell er det et av Alpenes mest eksklusive feriesteder. Med priser like høye som fjellene rundt.


Bortsett fra prisnivået er det omgivelsene som gjør størst inntrykk i Davos. De er imponerende.


Etter to fine døgn i Davos er det godt å komme hjem til enkle forhold i Seefeld, og få lagt kredittkortet i fryseren til kjøling. Det gikk rimelig varmt.

I mine glansdager, som begynner å bli noen år siden, var en sveitserfranc rundt fem kroner. Nå er den drøyt ni, og på god vei til å ta igjen Euroen i verdi. Og det merkes når du skal betale. Prisene er gjennomgående på norsk nivå, minst.

I tillegg til generelt høyt prisnivå, har byen ei rekke luksusetablissementer innen både hotell og restaurant med priser som er sånn at det hadde vært veldig greit å være stortingsrepresentant på tur eller å ha en som tok regninga.

Ifølge gode, men ubekreftede, kilder koster en frokost på det nyeste, største – og kanskje styggeste – luksushotellet, Intercontinental, nesten 700 kroner. I tillegg er ordinær pris for et dobbeltrom ifølge booking.com 5700 kroner døgnet. Det er dyrt, selv om du kan drikke opp hele minibaren uten å betale ekstra.


Stor. god og kanskje verd 300 kroner?

Dyrt er også 17 kroner for en bolle på Coop. Men om 300 kroner er urimelig mye for en hamburger som både er god og så stor at jeg måtte et stykke inn før jeg oppdaga at det lå et speilegg der, er jeg mer usikker på. Og 50 kroner for 0,3 l øl skremmer vel ingen nordmann.

Davos er på én måte som Norge; ingen drar dit for å spare penger.

Vi dro dit for opplevelsens skyld, og for å se på langrenn.

Inni her et sted var min plass i Davos

Det betyr at Marit tok heisen til topps og koste seg i Davos’ fjellverden, mens jeg ble plassert i den innhegningen som var reservert for skrivende presse. Vi har ikke betalt noe for rettigheter og blir behandla deretter.

Vi kunne ikke se noe av rennet, men vi kunne se deler av storskjermen og til slutt fikk vi gleden av å snakke med to norske triumfatorer; Johannes Høsflot Klæbo og Therese Johaug. Det var jo litt stas.


Johaug sto der de andre falt, og imponerte igjen.

Men det er jo bare vi nordmenn som bryr oss om dem. Det var ikke stas å se langrenns uomtvistelige problemer live. Mens det var 11.000 tilskuere hver dag på skiskyting i Hochfilzen, lite til å være skiskyting i Mellom-Europa, var det i, beste fall, halvparten så mange til stede på to dager i Davos. Til tross for at det var gratis adgang og lite langrenn innimellom hopp, skiskyting, alpint og aking på TV.

Men begge var enige om at vi hadde hatt en fin tur gjennom noen dalføre som er oppsiktsvekkende bortgjemte og kronglete til tross for at de ligger midt i Europa.

14 visninger

© 2018 av Hauk Creative for Tarzan media.

  • Facebook Black Round
  • Google+ - Black Circle
  • Twitter Black Round
This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now