Søk
  • Stein Erik Kirkebøen

Det er ikke det ytre som teller…

Det er selvfølgelig sant at et langt forhold ikke baseres på en lekker fasade, men like selvfølgelig er det den som gir førsteinntrykket. Det er den vi ser.


Jeg veit ikke hvordan husene nedi her er inni seg, men det ser ut som om de er veldig velholdte, for på utsida er det ikke spart på noe. Der er de veldig staselige. Det er utrolig mange flotte fasader. Og jeg får en god følelse av å gå i en by med velholdte bygninger og flotte fasader.

Noen vil kanskje mene at det begynner å bli too much når hele veggen ser ut som en side i et tegneserieblad, mens andre kanskje er bekymra for utgiftene.

Ovenifra ser Ga-Pa ganske ordinær ut, ingen dekorerer tak som ingen ser.

Styr å pusse opp

Jeg aner ikke hva det koster å «rosemale» et helt hus, men billig er det sikkert ikke. Og når husene i tillegg ser veldig velholdte ut, så må jo det bety at utsmykningene jevnlig friskes opp, og det er ikke en jobb for hvem som helst.

Men som dagsturist i Garmisch og i Partenkirchen er det mye jeg ikke behøver å bekymre meg over. Jeg kan rett og slett gå rundt og nyte, og det gjorde jeg på en dag da tvillingbyen, som ble tvangssammenslått av en nazisjef i 1935, slett ikke viste seg fra sin beste side. Mens sola, som vanlig, strålte over Seefeld, lå tåka som et lokk midt i fjellsiden rundt Ga-Pa, som byen av åpenbare grunner ofte kalles. De mektige fjellene rundt på alle kanter, forsvant i tåkegrauten.


Det MÅ ikke være så mye. Her synes jeg det var staselig

Over alt i Alpene

Heftig dekorerte bolig- og næringsbygg er ikke noe spesielt for Ga-Pa, det finner du overalt i Alpene, mest i de tysktalende deler og spesielt i Bayern. Der er det mange "rosemalte" små dorfer. Men i Ga-Pa er stor (30.000 innbygger) og det er veldig utbredt over hele byen. Også i boligstrøk som ser ganske nye ut er det massevis av eksempler, men det er særlig to områder som utmerker seg. Det er gågateområdet nede langs elva i gamle Garmisch og det er – først og fremst – Ludvigstrasse i Partenkirchen.

Før vår tidsregning begynte romerne å bygge veier gjennom Alpene. Ludvigstrasse skriver sin eldste historie tilbake til disse tider, den ble et senter for handel og har siden den tida drevet med turisme og overnatting.

Ludvigstrasse på sitt flotteste

Slag i slag

Etter romerne har det gått slag i slag nedi her. Bokstavelig talt. Etter at romerne forsvant og holdt seg på den andre sida av Alpene, var det korstogene som satte fart i reisevirksomheten. Veldig mange av de som fra rundt år 110 og et par hundre år framover dro mot sør for å frigjøre Det hellige land fra muslimene, marsjerte gjennom Alpene. Mange av dem igjen rusla gjennom Ludvigstrasse. Det var alt fra veldige storfolk, keisere og konger, til ganske små i det som kan ha vært et eget barnekorstog.

Noen år seinere, på 1400 tallet, var «Zum guldenen Stern» et ledende vertshus i Ludvigstrasse. Det hadde en gjestestall med plass til 120 hester, så det var betydelig størrelse på driften. Om de hadde dekorerte vegger, aner jeg ikke. Uansett så forsvant de.



Alt brant ned

Det gjorde det aller meste av gata og av byen under en storbrann i 1865. Men det ble bygd opp igjen, ofte på det som var brukbart av de gamle murene.

Og flott ble det, synes jeg – som ikke synes man skal undervurdere betydningen av et flott ytre. I hvert fall ikke for byer.

Her er den haug med stilstudier av husfasader i Ga-Pa:


På Hotel Post, ett av de flotte husene i Garmisch , har det vært mange minneverdige nyttårsfeiringer dagen før hopprennet.

Her er tre ganske vanlige bolighus som nok tar seg enda flottere ut når blomstene står i full flor og sola skinner:


Og så slutter jeg med byens flotteste apotek. Må da være flott å hente pillene sine i et sånt hus foran ei sånn kirke:




6 visninger

© 2018 av Hauk Creative for Tarzan media.

  • Facebook Black Round
  • Google+ - Black Circle
  • Twitter Black Round
This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now