Søk
  • Stein Erik Kirkebøen

Den hvite stripa under tunge trær er vår helligdom

Snowfarming heter det visst. Det kan være framtida for skiløperne på en stadig mer oppheta klode. Litt perverst er det jo, men hva skal en stakkars skientusiast gjøre? Dyrke snøen sin sjøl.


Hohe Munde er bar helt til topps,men blant grantræra i Leutasch har dyrkerne av vinteren finni sin helligdom

Jeg er ute på sesongens første skitur. Noe villsnø er det ingen tegn til, selv på toppen av 2600 meter høye Hohe Munde har snøen, som har vært innom et par ganger, forsvunnet igjen. Det er bart helt til topps. Det er bart overalt.


Snøkanonen står uvirksom og venter på kulde,mens flis skal hindre at snøen fra ifjor smelter nedenifra.

Nei, ikke overalt. I en 500 meter lang stripe mellom skyggefulle grantrær i Leutasch, der er det ikke bart. Der har noen entusiaster lagt ut kunstsnø som ble produsert sist vinter og som de har spart på gjennom sommeren under et tjukt lag med flis. Nå er flisa lagt under snøen, for å isolere den mot varmen i bakken, det har ennå ikke vært frost å snakke om ingen tæle i bakken. Her gjelder det å ta vare på den snøen man har, derfor flis i bånn. Sannsynligvis snowfarming på ganske høyt nivå.


Der, oppå den hvite stripa av frossent vann som liger oppå haugen av isolerende flis, der har vi som lengter etter at den milde vakre høsten skal bli til kald, steril vinter, samla oss. Den hvite stripa under de tunge trærne er vår helligdom.

Den formiddagen jeg tilbragte der med ganske klønete skøyting på isen – temperaturen hadde visst så vidt sniki seg under null i løpet av natta og fryst den hvite stripa til massiv is som var i ferd med å bli til slush de få stedene hvor sola slapp til – var sikkert et tjuetalls andre tilhenger av samme hvite gud samla på stripa. Noen kom, noen gikk og noen bare gikk og gikk. Noen gikk fort, de fleste gikk ikke fort. Noen hadde mange sponsormerker på brystet og Deutschland - det var bare fem kilometer fra Tyskland – på ryggen, de fleste var som meg, godt voksne amatører. Helt uten sponsormerker. Det er vi som har tid til å gå på ski i 10-tida på formiddagen.


Foreløpig har fotgjengerne bokstavelig talt mest å gå på, men skiløpernes tid kommer.

Og det var fint. Det var fint å gli runde etter runde på det harde hvite, selv om den svake motbakken ble litt tyngre for hver runde. For hver runde ble også balansen litt bedre. Det var også fint å registrere at jeg hadde valgt rett antrekk. Jeg lurte, jeg gjør alltid det etter den første skituren, når ski er nytt og uvant etter et langt avbrudd, hva som var rett antrekk. Men yr varsla 13 grader midt på dagen, de kunne vel ikke være så på jordet at shorts ble feil?


Litt uvant å starte skisesongen i korte benklær,men det viste seg å være helt riktig, selv om de andre entusiastene hadde lange benklær og lue. Utlendinger!

Neida, sykkelshorts – det har jeg aldri brukt på ski før – var helt riktig, overtrekksbuksa ble liggende, den var det ikke behov for.

Alt i alt en fin start på en sesong som jeg håper blir lang.

Men ifølge yr skal den første kuldegraden dukke opp i Leutasch først på mandag. Da spørs det hvor mye som er igjen av den hvite stripa...

2 visninger

© 2018 av Hauk Creative for Tarzan media.

  • Facebook Black Round
  • Google+ - Black Circle
  • Twitter Black Round
This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now