Søk
  • Stein Erik Kirkebøen

Den eneste gang Australia rystet skiverdenen

I 1985 ble tidenes mest dramatiske ski-VM arrangert i Seefeld. Dette er en kortversjon av den spesielle saken. En enda mer utførlig versjon kan du lese i den nyeste utgaven av Aftenposten Historie.

Faksimile fra siste utgave av Aftenposten HISTORIE

Det blir sikkert mye spenning og dramatikk i Seefeld de neste ukene, men maken til den spenningen som knyttet seg til VM forrige gang det ble arrangert i Seefeld, det får vi ikke. Heldigvis.

Det var ikke i bakker og løyper spenningen var størst i 1985, det var i møterommene.

Da langrennsløperne kom til VM-byen, ante de ikke hvordan de skulle gå! Det ble avgjort i møterommet. Av den-ikke-så-store-skinasjonen Australia!

Brytningstid

Midt på 80-tallet var langrennssporten i en brytningstid. En helt ny (nåja, se faktaramme) stilart, skøyting, var på full fart inn. Og i kjent stil gjorde skilederne, i hvert fall de fleste av dem, det de kunne for å stoppe utviklingen og det nye. De kjempet mot skøyting med nebb og klør og skøytefrie soner og med snøfonner og gjerder så nær inntil sporet at det ikke skulle være mulig å skøyte.

Og de forsøkte å spille trumfkortet; forbud. Noen dager før mesterskapet sendte alle de største langrennsnasjonene et felles brev til presidenten i Det internasjonale skiforbundet (FIS), Marc Hodler, og ba om at det ble innført et forbud mot skøyting under mesterskapet.

FAKTA

Skøyting

Skiløpere har skøytet til alle tider, når forholdene gjorde det mulig.

Mange erfarte at det gikk fort å skøyte på beinhard morgenskare

i påskefjellet, på brøytede skogsbilveier og på islagte vann når

det var lite snø.

Thor Gotaas forteller at Johan Grøttumsbråten skøytet mye, og til

og med holdt kurs i stilarten på Glomma tidlig på 1930-tallet.

Men det var unntak, i hovedsak var skiløypene to oppgåtte, dype

spor i mye snø. Der var det ikke mulig å skøyte, du måtte gå i klassisk stil.

Men så kom preppemaskinene!

De laget brede traseer som var velegnet til å skøyte i. Allerede under VM

i Oslo i 1982 sto Bill Koch med ett ben i sporet og skøytet med det andre.

Det hadde han lært i Canadian Ski Marathon året før. Der hadde den

43 år gamle finske turløperen Pauli Siitonen lett gått fra ham. Det gjorde

finnen ved nettopp å stå i sporet med én ski, og skøyte med den andre.

Han hadde brukt teknikken i mange langløp.

I 1985, i Seefeld, var det mange som benyttet Siitonen-Schritt eller

Siitonen-skate.

Det var begynnelsen til dagens skøytestil. Den ble raskt utviklet og forbedret.


Skøytingen de benyttet, var primitiv. Løperne sto med en ski i sporet, og skøyta med den andre. Likevel gikk det, som Bill Koch tidlig erfarte, fortere enn tradisjonell diagonalgang.

Trodde på et forbud

De fleste trodde nok, som den norske kvinnetreneren Dag Kaas, at det ville bli forbud mot skøyting i VM, sannsynligvis med mer eller mindre kreative forbudssoner som man hadde i mange renn denne kaotiske vinteren.

Lederen av Langrennskomiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS), Ivar Formo, hadde klart og tydelig slått fast at «ingen skulle bli verdensmestre i langrenn uten festevoks under skiene». Hjemme i Norge hadde Skiforbundet allerede før jul vedtatt at alle renn for løpere under 16 år skulle gå i klassisk stil. Skøyting var ikke bare stygt og feil, det kunne også være skadelig.

- Vi fikk klar beskjed fra ledere og trenere om at det bare var å trene klassisk, det var stilarten som ville gjelde i VM, minnes Vegard Ulvang fra sin VM-debut (han fikk ikke gå noen distanse). – Alle gjorde som vi fikk beskjed om, alle unntatt Anette Bøe.

Hun ante hva som kom, forberedte seg på det, ble våren 1984 kanskje den første kvinnen til å skøyte et langrenn, reiste hjem fra Seefeld med to gull og fire medalje på fire øvelser - og ble lekenes dronning.

For det ble ikke noe av forbudet alle trodde på.

Men de norske lederne var ikke alene om å ta feil. Sovjetrusserne var blant dem som satset på at det hele skulle avgjøres som vanlig, i den stilen de kjente, den klassiske. De hadde ikke trent skøyting - og ble straffet så det holdt.

Det var ingen sovjetrussiske menn blant de seks beste i noen av de tre individuelle rennene, mens kvinnene fikk med seg én 4. og én 5. plass i tillegg til stafettgullet.

Italienerne var blant dem som hadde øvd på å skøyte. De vant tre medaljer.

Alle måtte være enige

Problemet var at det ikke sto én bokstav om skøyteforbud eller forbudssoner i reglementet til FIS – det hadde aldri før vært et tema. Dermed kunne ikke en gang den mektige president Hodler gjøre som alle de store nasjonene ønsket.

Men presidenten svarte at han og styret kunne akseptere et midlertidig forbud mot skøyting. Forutsetningen var at alle nasjoner var enige. Hvis én nasjon var imot restriksjoner, så skulle reglene fra OL i 1984 gjelde. Der var det ingen forbud.

Tre dager før mesterskapet skulle begynne, innkalte rennlederen, østtyske Gerhard Grimmer, alle nasjoner til møte om skøytespørsmålet. Først da skulle det avklares hva som skulle være lov i mesterskapet. Og hva som skulle forbys.

Grimmer mente VM-traseene var for smale til skøyting. Formo priste den klassiske stilen og advarte mot alle de negative konsekvensene av å tillate skøyting.

Men alle skulle få si sitt, det hele skulle avgjøres med en avstemning. Den skulle skje muntlig og nasjonene skulle stemme i alfabetisk rekkefølge.

Skimyggen Australia kom først i alfabetet i Seefeld. Derfor ble John Aithen den første til å avlegge stemme. Og den siste.

De mektige var maktesløse

Han sa «Nein». Eller kanskje han sa «We don’t agree», kildene er uenige, til forslaget om forbud mot skøyting. Han ville «ikke stanse utviklingen i skisporet».

Australia var imot, dermed var det ikke mulig å få et enstemmig vedtak. Avstemningen var avgjort og ble avsluttet. Alle de mektige nasjonene var maktesløse.

Ingen vet hvor mange som hadde støttet Australia. Men nettene som skulle gjøre det umulig å skøyte, ble liggende i fjøset til lamabonde og løypesjef Willie Köstinger.

Anette Bøe ble VM-dronning, og Norge samla i det hele tatt godt med medaljer i Seefeld i 1985

Veien videre

På mennenes åpningsøvelse, 30 km, var det noen som prøvde å gå på gamlemåten, med festesmurning. Den unge russeren Vladimir Smirnov – som skulle komme mye sterkere senere – gjorde det best av dem. Han ble nummer 24.

Klassisk stil var i ferd med å dø i langrenn, som den har gjort i kombinert og skiskyting. Men det gikk ikke sånn.

To år senere, under VM i Oberstdorf, ble det konkurrert i to stilarter i langrenn. Det blir det fortsatt.

Veien fra ingen restriksjoner i Seefeld til to stilarter i Oberstdorf er også spennende, men det er en annen historie.

Gunde Svans skremmeskudd

Men dramatikken på langrennstadion i Seefeld var ikke over med Australias avklarende stemme. To dager senere slo Gunde Svan til. Svensken var verdens beste løper midt på 80-tallet. Han sjokkerte alle dagen før tremila da han kom susende over stadion i en voldsom fart. Med én lang stav. I Gustav Vasa-stil, som svenskene sa. Det var nesten hundre år siden sist noen hadde gått sånn på ski.

Gunde hadde trent med én stav, og funnet ut at det gikk fort. Men han hadde skrinlagt planen om å bruke staven i VM. Når han likevel fant den fram og sjokkerte alle, var hensikten ikke å skremme konkurrentene.

- Nei, målet mitt var først og fremst å få fart i Det internasjonale skiforbundet (FIS), sier Gunde. - Det ville forby skøyting og holde seg til de gamle teknikkene. På riktig gamle tegninger ville de se at løpere bare hadde én stav. Staven var mitt bidrag til å ta langrenn tilbake til røttene.

Gunde ville skremme pampene til å sette opp farten. Og det lyktes. De kunne, når de måtte. I løpet av natten endret FIS regelverket. Morgenen etter sto det der at langrenn skal gås med to staver, en i hver hånd, som er like lange.

Dermed var det slutt på dramatikken på møterommene, og VM kunne begynne. Det begynte ikke så dramatisk. Storfavoritt Gunde Svan vant tremila med 25 sekunder. Og to staver.


18 visninger

© 2018 av Hauk Creative for Tarzan media.

  • Facebook Black Round
  • Google+ - Black Circle
  • Twitter Black Round
This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now